Åpenhet og tillit i koronaens tid

DEBATT: Vi må kunne kreve full åpenhet fra dem som innfører de strenge koronatiltakene vi skal etterleve.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er 122 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Vi står midt oppe i en verdensomspennende pandemi som har endret samfunnet på måter vi aldri kunne forestilt oss på forhånd. Vaksinen er her, og vil forhåpentligvis føre til en åpning av samfunnet. Men et av spørsmålene vi bør stille oss nå er: hva slags samfunn skal vi være etterpå? Valgene vi tar i dag er viktige.

I Norge har vi en høy grad av tillit til hverandre og til systemet. Vi skryter gjerne av å være et liberalt demokrati. Vi betaler inn til fellesskapet og stoler på at andre også gjør det, og at folk tar ut av potten det de har behov for, men ikke mer. Vi gir stemmen vår til politikere som vi stoler på at bruker makten sin til det beste for velgerne. Den tilliten er noe av det fineste med det norske samfunnet, og noe vi må behandle med varsom hånd.

Vektere i sivil

Forrige uke kunne vi lese at Stavanger kommune har hatt vektere i sivil i gatene og hos bedrifter for å observere om koronaforskriftene blir fulgt. De har legitimert seg ved forespørsel, men det har ikke gått ut informasjon om dette verken til Stavangers innbyggerne eller folkevalgte. Det var først etter at saken kom frem i mediene at man gikk ut med offentlig info.

Her har det kanskje gått litt raskt i svingene for beredskapsledelsen? Her har de i alle fall litt å gå på når det gjelder å få ut informasjon til innbyggerne.

Jeg har jobbet mange år i utebransjen i Stavanger. Der hadde vi jevnlig besøk av skjenkekontrollen – i sivil. Vi visste godt at de kunne komme, vi kjente deres mandat. Vi kjente rammene for den eventuelle overvåkingen, vi visste hva som skjedde med opplysningene som ble innhentet.

Hadde innbyggerne blitt opplyst på forhånd, kunne en kanskje akseptert vektere i sivil. Men kommunen opplyste om dette først etter at saken ble kjent i mediene. Da ble det også gjort klart at vekterne fremover skal være uniformerte. Da jeg noen dager etter så en uniformert vekter som bokstavelig talt tittet fram fra buskene ved skøyteisen ved Vannassen, var jeg i alle fall opplyst.

Blir informasjonen lagret?

Hvilket mandat har vekterne? Hva gjøres med opplysningene de innhenter? Blir informasjonen lagret? Er ordningen tidsbegrenset? Og finnes det andre tiltak kommunen har satt i gang uten å opplyse innbyggerne? Jeg synes dette er viktige spørsmål å stille beredskapsledelsen. Vi må kunne kreve full åpenhet fra dem som innfører de strenge tiltakene vi skal etterleve.

I dagens situasjon, som vi nok skal stå i en god stund til, er tillit helt grunnleggende. Skal vi forvente at folk fortsatt er lojale mot tiltakene, må vi ha tillit til hverandre.

Jeg har inntrykk av at mange er sinte og lei nå. Det er forståelig. Vi er alle frustrerte. Mange er arbeidsledige eller permitterte. Redde. Bekymret for hvordan tiltakene rammer sårbare grupper. Vi er alle møkklei pandemien. Men kan vi prøve å være litt rause med hverandre? Kan vi prøve å stole litt på hverandre og ikke være så raskt ute med å dømme? Kan vi prøve å anta at de som var på Vannassen den ene dagen med skøyteis faktisk holdt avstand til hverandre, før man fyrer seg opp og sender ut en storm av skjellsord i kommentarfeltene når man ikke engang var der selv? Vi må ha litt tillit til at vi vil hverandre det beste.

Jeg vil poengtere at jeg på ingen måte ønsker å slippe smitten løs. Vi må ha vitenskapsbaserte tiltak som begrenser smitten av en sykdom som er alvorlig for mange. Vi har alle et ansvar for å gjøre vårt for at helsevesenet ikke overbelastes. Men hvilken linje skal vi legge oss på her? Hvor mye skal vi stole på hverandre?

Stole på hverandre

Beredskapssjefen sier i Aftenbladet at smittevern trumfer alt. Ja, smittevern er viktig. Men jeg vil gjerne leve i et samfunn der vi stoler på hverandre også etter dette. For hva slags samfunn skal vi være når dette er over? Får regnbue-tegningene rett, og alt blir bra? Eller har vi mistet tilliten til det offentlige, til hverandre når vi ser slutten på pandemien? Smittevern er viktig, men det åpne samfunnet er fortsatt noe av det viktigste vi har.