16-åringer bør ikke få stemmerett!

STEMMERETT: Til helgen skal KrFU avholde landsmøte der vi skal diskutere hvorvidt vi skal åpne for stemmerett for 16-åringer. Debatten kommer i etterkant av innstillingen fra Valglovutvalget som ønsker å åpne for 16- åring stemmerett ved lokalvalg. For meg er det et paradoks at ungdommer som ikke er valgbare, skal kunne stemme.

Publisert: Publisert:

Hadle Rasmus Bjuland fra Rogaland KrFU har lenge ment at 16-åringer ikke bør ha stemmerett. Det mener han fortsatt.

Debattinnlegg

  • Hadle Rasmus Bjuland
    1. Nestleder i KrFU

Min første debatt var da jeg som 14 åring talte mot 16-årig stemmerett etter at min hjemkommune Hå ble plukket ut til å være forsøkskommune i 2015. Jeg mente det ikke var rett at ungdommer som ikke var gamle nok til å bestemme når de skulle legge seg, skulle bestemme hvordan kommunen skulle være. Jeg har ikke endret standpunkt, men delvis argumentasjon på de seks årene.

Først og fremst mener jeg stemmerett bør følge myndighetsalder. I Norge definerer vi en myndig person som én som har full rettslig handleevne, slik at vedkommende kan inngå avtaler og disponere over egne midler uten samtykke fra verge. Skal vi senke stemmeretten, bør vi også senke myndighetsalderen. Det er jeg imot siden jeg tror ikke at 16-åringer er voksne nok til å håndtere alle pliktene man har som voksen. Man må sette grensen et sted, og jeg tror 18 år er en fornuftig grense.

Et paradoks

Det ville vært spesielt å innføre en ordning der vi kan stemme på dem som stiller til valg, men ikke få stille til valg selv. I dag må du være 18 år for å være valgbar. Det ville vært mulig å endre valgbarhetsalder og latt folk stille til valg som 16-åringer, men det tror jeg ville utløst andre utfordringer. Skal man sitte i et kommunestyre og ha myndighet til å ta avgjørelser som har store konsekvenser for folks liv, bør man være i stand til å ta vare på selv.

Det å engasjere seg i en politisk ungdomsorganisasjon gir deg mye mer reell politisk innflytelse enn stemmeretten i seg selv. Selv meldte jeg meg inn i KrFU som 13-åring og har gode erfaringer med det. Politisk modenhet kan komme lenge før fylte 18 år og vi trenger enda flere ungdommer i samfunnsdebatten.
Vi fikser ikke ungdomsengasjement med å bare sette ned stemmerettsalderen. Det er et altfor enkelt svar på en større utfordring.

To tanker i hodet

Det forsto vi etter prøveordning med 20 forsøkskommuner i 2011 og 2015, som ikke var en suksess. Valgdeltakelsen blant ungdommer gikk én prosent ned på de fire årene. Det er ingen stor nedgang, men hadde forsøket vært vellykket, burde valgdeltakelsen økt markant. Jeg tror heller å legge til rette for å kombinere skolegang og politisk engasjement, i tillegg til tiltak mot hets mot ungdomspolitikere, vil være viktig for å øke andelen engasjerte unge.

Når vi diskuterer stemmerett for 16-åringer, blir jeg ofte møtt med at jeg ikke heier på ungdomsengasjement. La det være klart, jeg ønsker enda flere ungdommer inn i ungdomspartier og i andre interesseorganisasjoner, men jeg mener det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Stemmeretten bør følge myndighetsalderen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Fire blind­passasjerer levde bak roret på norsk olje­tanker i ti dager

  4. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  5. To nye smittede i Stavanger søndag

  6. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag