Det står ille til med beredskapen i befolkningen

DEBATT: Det er en stund siden Norge hadde en grundig gjennomgang av alle deler av landets beredskap. Willoch-utvalget la fram sin utredning i 2000. Det er snart 20 år siden!

Publisert: Publisert:

– Det viser seg at mange ikke har den nødvendige kunnskapen eller ferdigheter til å håndtere en eventuell krisesituasjon i Norge, skriver Åslaug Sem-Jacobsen. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Åslaug Sem-Jacobsen
    Stortingsrepresentant, Sp
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Beredskapsutfordringene Norge står overfor, er mangfoldige og sammensatte og har både sivil og militær karakter. Å være beredt til å håndtere en uventet krisesituasjon, er noe samfunnet som helhet må kunne, men også på individnivå må vi være beredt på å håndtere krisesituasjoner. Så hvordan står det til med beredskapen i befolkningen? Det viser seg at mange ikke har den nødvendige kunnskapen eller ferdigheter til å håndtere en eventuell krisesituasjon.

Hva gjør vi hvis ...

Hva gjør man hvis strømnettet skulle kollapse? Hva gjør vi hvis vannforsyningene til hovedstaden blir ødelagt, og vi står uten vann i flere dager? Eller at mobilnettet kollapser? Hva gjør man hvis Norge blir utsatt for et cyberangrep og bankenes nettsystemer blir satt ut av spill – folk får ikke tatt ut kontanter eller brukt bankkort?

Mange vet ikke hvor i kommunen de skal møte opp dersom en krise oppstår. Videre vet svært få om kriseberedskap eller tilfluktsrom der de bor.

De færreste av oss tenker over slike scenarioer i hverdagen, og selvsagt oppfordrer jeg ikke til at dette er noe en skal gå rundt å bekymre seg for. Mitt hovedanliggende er at vi politikere fra nasjonalt til lokalt nivå må sikre at den norske befolkningen er i god beredskap og innehar grunnleggende ferdigheter om sjølberging.

Ser ikke lyst ut

Per nå så ser det ikke lyst ut, og undersøkelser gjort av Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) viser at kunnskap om sjølberging varierer i befolkningen. Byene er ikke et lyspunkt i den sammenheng. Funnene i undersøkelsene viser at man er bedre forberedt på mindre steder enn i byene.

I følge DSB-undersøkelsen fra 2018 har man sett på om folk vet hva de skal gjør når det skjer noe, og om de er forberedt. DSB-direktør Cecilie Daae konkluderer med at det i begge tilfeller er et forbedringspotensial.

Daae oppfordrer vanlige familier til å ha et visst søkelys på egenberedskap. Mange vet ikke hvor i kommunen de skal møte opp dersom en krise oppstår. Videre vet svært få om kriseberedskap eller tilfluktsrom der de bor.

Alvorlige funn

Dette mener jeg er alvorlige funn, og vi må bestrebe oss på å igangsette en bred, nasjonal bevisstgjøring om beredskap, særlig gjelder det målrettet innsats mot befolkningen for å styrke kunnskapen om egenberedskap.

Senterpartiet tar disse spørsmålene på største alvor, og har i den forbindelse fremmet forslag i Stortinget om å sette ned en totalberedskapskommisjon. Forslaget er for tiden til behandling i justiskomiteen, og komiteens innstilling kommer i mai.

Publisert:

Les også

  1. Sats på frivillig sektor i beredskapsarbeidet

  2. Hver sjette kirke truet av flom og skred – graver kan skylles ut

  3. Stavanger kommune har fortsatt ikke «atomtabletter»

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  4. Rundt 100 elever er satt i karantene

  5. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Debatt
  2. Beredskap
  3. Forsvaret
  4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  5. Samfunnssikkerhet