Tafatt regjering etter tørken

DEBATT: Når regjeringen er tafatt og ikke vil agere i forhold til å bøte på landbrukets fôrmangel, kan det få store konsekvenser for framtidens landbruk.

– Mediene i Danmark skriver om bønder, som allerede er i en trengt økonomisk situasjon, og som nå er engstelige for at norske bønder skal overby dem og kjøpe opp det fôret de sårt trenger selv, skriver Øystein Langholm Hansen og Stanley Wirak. Foto: Jan Inge Haga

Debattinnlegg

  • Øystein Langholm Hanssen
    Stortingsrepresentant, Rogaland Arbeiderparti
  • Stanley Wirak
    Leder, Rogaland Arbeiderparti
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Vi er snart gjennom en spesiell sommer. Både Solas varmerekord fra 1975 og tørkerekorden fra 1947 er slått. Vi i Arbeiderpartiet mener at denne situasjonen er menneskeskapt, med stadig mer ekstremvær og hyppigere rekordmålinger. Derfor må vi ta alle de forholdsregler vi må, for at utviklingen ikke skal fortsette i negativ retning.

Menneskelig aktivitet er sjelden uproblematisk, heller ikke i forhold til klima, og det forundrer meg at det stadig er noen som mener at dette er naturlige svingninger. Mange av landets innbyggere har vært irritert når det i sommer har vært forbudt å grille med åpen flamme eller glør, men de som merker denne sommerens utfordringer best, foruten brannmannskapene, er bøndene. Når regjeringen er tafatt og ikke vil agere i forhold til å bøte på landbrukets fôrmangel, kan det få store konsekvenser for framtidens landbruk. Selv om det nå spirer igjen i bøndenes åkrer, så hører vi om bønder som må slakte ned både melkekyr og kalver som er innkjøpt for framtidig melk- og kjøttproduksjon. Det tar tre til fire år å produsere ei melkeku fram til full produksjon, og dersom vi nå, på grunn av fôrmangel må slakte ned mange bestander, så risikerer vi melkemangel i noen år, i tillegg til å påføre bøndene store økonomiske utfordringer.

For samfunnet vårt er det svært klokt å sikre tryggheten for maten, både på kort og lang sikt.

Ikke uproblematisk

På den andre siden er det heller ikke uproblematisk å importere fôr. Det fôret må vi kjøpe inn fra andre land som også trenger fôret. Situasjonen er lik både i Sverige og Danmark. Mediene i Danmark skriver om bønder, som allerede er i en trengt økonomisk situasjon, og som nå også er engstelige for at norske bønder skal overby dem og kjøpe opp det fôret de sårt trenger selv. I tillegg er det heller ikke uproblematisk å importere fôr fra f.eks. USA. Da må det skipes til Europa og Norge, og det kan vel ikke akkurat kalles kortreist mat og miljømessig positivt. I et klimaperspektiv gir det også en del utfordringer. Hva gjør så regjeringen?

Les også

Tørkerammede bønder får krisehjelp-nei fra Dale

Les også

Bøndene må leve med tørkeskadene i halvannet år framover

Les også

Bøndene krever tilleggsforhandling om krisepakke

Landbruksminister Dale, fra Frp, sier at regjeringen skal forsøke å unngå en krise innenfor de økonomiske rammene som ble vedtatt i landbruksoppgjøret, og vil ikke gi krisehjelp. Dette står i sterk kontrast til f.eks den svenske sosialdemokratiske regjeringen, som sier den vil snu hver stein for å unngå at tørken blir en stor krise. De er tydelige på at fellesskapet vil stille opp med friske penger for å få fram og skaffe fôr til dyra.

Tryggere verden

Å redusere risiko er noe vi må gjøre på forhånd og over tid. Det berører både årsaken til værsituasjonen i sommer, den oppståtte fôrmangelen, landbrukspolitikken og den generelle klimasituasjonen i verden. For samfunnet vårt er det svært klokt å sikre tryggheten for maten, både på kort og lang sikt. Derfor er Arbeiderpartiets landbrukspolitikk vår løsning på mat- og landbruksutfordringer, og derfor er våre løsninger på klimautfordringen, i tillegg til klimapolitikk, også en ekstra risikoforebygging for et produktivt landbruk og en tryggere verden i framtiden.

Kampen om maten kan nemlig bli en av framtidens store utfordringer, - og kan bli kimen til både hungersnød og kriger. Vår landbrukspolitikk vil for eksempel bygge opp under en høy selvforsyningsgrad. En høy selvforsyningsgrad er viktig, ikke bare for Norge, men også for vårt internasjonale ansvar i disse sakene. I tillegg gjør vår plassering på jordkloden det nødvendig med en aktiv landbruksstøtte, som forutsetter statlige bidrag for å opprettholde produksjonen både i landbruket og i den viktige næringsmiddelindustrien.

Strekker ikke til

Det må bli en slutt på at beitemark gror igjen. Nydyrking må gjøres mer økonomisk interessant for bøndene, og vi må sørge for at alle tilgjengelige arealer blir brukt til dyrking. Og ikke minst, vi må sørge for at det igjen blir økonomisk interessant å holde sauer og kalver på både innmarks- og utmarksbeite, og sørge for at matkjedene er sitt ansvar bevisst i forhold til å tilby norske varer til konkurransegunstige priser. Regjeringens markedstenkning strekker ikke til som politisk ideologi. Heller ikke her.

Les også

  1. Nei til krisepakke skaper reaksjoner blant lokale bønder

  2. 200 tørkerammede bønder møtte på krisemøte

  3. Importforbod er ikkje svaret på tørken

Publisert:
  1. Debatt
  2. Landbrukspolitikk
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Klimapolitikk
  5. Landbruk

Mest lest akkurat nå

  1. Ordførerne diskuterer koronatiltakene fredag

  2. Smitte ved Sandnes-skole - holder stengt fredag

  3. Ny Høyre-plan: Tre til seks kommuner i Rogaland, sammenslåing og tvang

  4. Teslaen oppdaget tyvene mens eieren lå og sov

  5. En lørdag i 1969 reddet Anna Ingeborg Valand to barn opp fra Breiavatnet. Fremdeles vet hun ikke hvem de er

  6. Katten Molly ble tatt fra nabolaget og gitt til Dyrebeskyttelsen