Samfunnet trenger generalister

DEBATT: Mitt råd til UiS-ledelsen er å styrke satsningen på de eksisterende ex.phil.-emnene.

Publisert: Publisert:

– Gjennom ex.phil. kan studenter i høyst ulike studieløp få i hvert fall litt trening i å tenke som generalister, gjennom å få et overblikk over vitenskapen og mangfoldet av menneskelige tenkemåter, skriver Morten Tønnessen. Foto: Knut S. Vindfallet

Debattinnlegg

Morten Tønnessen
Førsteamanuensis i filosofi, Institutt for sosialfag, UiS

På lederplass i Aftenbladet 20. august blir jeg, som en av UiS sine ex.phil.-lærere, oppfordret til å klive ned fra min akademiske pidestall og snakke høyt om muligheter for ex.phil. – uten å ty til elitisme. Utfordringen mottas med takk.

I løpet av min tid på UiS har jeg undervist i ex.phil. på det som i dag er tre forskjellige fakulteter, med studenter også fra et fjerde, så et visst kjennskap til ex.phil.-undervisningen på UiS må jeg vel kunne sies å ha.

Det handler ikke om å gjøre alle til filosofer, men om å bruke filosofien som hjelpemiddel for alle studenter med en vid horisont.

Tanken er god

I et utdannings-Norge hvor høyere læresteder er i ferd med å utvikle mer særpregede profiler, tar Aftenbladet til orde for at de skal «samle seg om én felles ting, for eksempel en lik forberedende prøve.» Tanken er nok god, men tatt på ordet er det ikke åpenbart at Aftenbladet har rett i dette.

Bjørn Olav Roaldseth sitt ex.phil.-opplegg på Hotellhøgskolen, som Aftenbladet viser til, er tilpasset studier i ledelse. Og på Institutt for sosialfag er ex.phil. til en viss grad tilpasset det som sosionomer og barnevernspedagoger kan ha spesielt god bruk for å lære.

Personlig mener jeg at denne typen tematisk tilpasning gir god mening, og bidrar til å gjøre ex.phil. mest mulig relevant på ulike studieløp.

Gjelder alle

Debattinnlegget til Roaldseth 15. august, som er utgangspunktet for Aftenbladets lederartikkel, gir inntrykk av at de andre ex.phil.-emnene på UiS har forfalt til rene hukommelsesprøver, mens hans eget ex.phil.-opplegg derimot representerer et refleksjonsfag. Men det er ikke bare på Hotellhøgskolen at det gis seminarundervisning i ex.phil., det gjelder vel alle UiS sine ex.phil.-emner.

På Institutt for sosialfag, hvor jeg hver høst underviser om lag 250 studenter, har studentene annenhver uke et seminar (med studentmassen delt i fire) som involverer diskusjon i grupper og i plenum. I undervisningen legger jeg alltid vekt på å formidle at filosofi er et fag hvor det i liten grad foreligger noen fasit, og at studentene står fritt til å argumentere for de synspunktene de måtte ha. Vel og merke skal ex.phil. formidle noe av kjernen i den vestlige sivilisasjons kulturarv. Men faget skal også bidra til bevisstgjøring om studentenes egne verdier, menneskesyn og verdensbilde, sett opp mot andres.

Seminarene kunne med fordel ha vært mindre, med bedre tid til diskusjon og spørsmål, og det hadde vært flott å få ressurser til personlig veiledning. Det er ikke tvil om at forutsetningene for fordypet refleksjon ofte er bedre i mindre grupper, eller på tomannshånd, enn i større forsamlinger.

Bidratt til standardheving

Som så mange andre, gjør jeg den jobben jeg er satt til å gjøre, med de ressursene jeg har til rådighet. Likevel er det ingen tvil om at ex.phil., selv med dagens opplegg, har bidratt til standardheving på UiS, og at UiS-filosofene bidrar med viktig undervisning i vitenskapsfilosofi og etikk også på master- og PhD-nivå.

Det handler ikke om å gjøre alle til filosofer, men om å bruke filosofien som hjelpemiddel for alle studenter med en vid horisont. I bachelor-løpene kan ex.phil. utnyttes enda bedre dersom sammenhengen mellom vitenskapsfilosofien i ex.phil. og forskningsmetoden i andre emner blir bedre koordinert.

Tendenser til oppsplitting

Det finnes knapt et annet fag – det måtte i tilfelle være semiotikk – som kan ta for seg så å si et hvilket som helst tenkelig fenomen. Dette er noe av filosofiens kjennetegn, og noe av hemmeligheten bak filosofiens brede anvendelighet. Roaldseth nevner Arne Næss, som var svært viktig for ex.phil. i Norge i etterkrigstiden. Som Roaldseth sikkert er klar over, la Næss vekt på at samfunnet i tillegg til spesialister trenger generalister. Gjennom ex.phil. kan studenter i høyst ulike studieløp få i hvert fall litt trening i å tenke som generalister, gjennom å få et overblikk over vitenskapen og mangfoldet av menneskelige tenkemåter. I en tid preget av økende spesialisering, og tendenser til oppsplitting av offentlig debatt i ulike ekkokamre, er både evnen til å jobbe tverrfaglig og mellommenneskelig forståelse uunnværlige ressurser. Mitt råd til UiS-ledelsen er derfor å styrke satsningen på de eksisterende ex.phil.-emnene. I tillegg kan ledelsen med fordel vurdere å innføre en egen, tilpasset ex.phil.-variant på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Les også

Hvor lenge vil ex.phil. eksistere?

Les også

Får vi bedre leger, sykepleiere, advokater eller oljeingeniører av at de kan sin Descartes, Kant eller Aristoteles?

Publisert: