Vinden som forandret landet

DEBATT: Ros til Aftenbladet for vindmølle-reportasjene. De avslørte at denne formen for energiproduksjonen i løpet av et par tiår vil forandre det norske landskapet for godt. Det skjer i form av irreversible naturødeleggelser i et omfang vannkraftutbyggingen aldri var i nærheten av.

Publisert: Publisert:

«Reportasjene i Aftenbladet belyste vindkraftutbyggingene på en profesjonell journalistisk måte, men manglet etter min mening ett perspektiv: Hvor lite strøm vindkraftverkene bidrar med», skriver Arnt Even Bøe. Her Egersund Vindpark som består av 33 vindmølleri Åseheia og Kolldalsheia øst for Egersund. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Arnt Even Bøe
    Journalist og faglitterær forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Utbyggingen av vindmøller skjer skritt for skritt og så langt helt uten en overordnet nasjonal plan og debatt.

Les også

Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere

Ikke ubegrunnet frykt

At Rogaland de nærmeste årene kan bli belemret med 20 nye vindkraftverk, bekrefter at frykten for at fylket skal framstå som Norges nålepute ikke var ubegrunnet. Stort lysteligere er det ikke andre steder i landet. Turistene som tar Hurtigruten mellom Kirkenes og Bergen kan få utsikt til ikke mindre enn et 30-talls vindkraftverk, omtrent fem per døgn. Slik blir grønn politisk naivitet en boomerang mot den grønne visjonen om at turismen kan bli den nye oljen.

At vindkraften har fått liste seg inn i vår hverdag merkes også på måten medier og politikere omtaler den. Uten motforestillinger går de fleste i vindfolkets språkfelle og kaller industrielle inngrep i urørt natur noe så meningsløst som vindparker. Uavhengige journalister, politikere og andre må, som NVE, holde seg til at det heter vannkraftverk, gasskraftverk, kullkraftverk, kjernekraftverk og – vindkraftverk.

Slutten for sårbare økosystemer

Vindmøller utgjør ikke bare visuell forurensing og støyplager. Hvert anlegg krever kilometervis med nye brede anleggsveier og milevis med nye kabelgrøfter. I tillegg til trusselen mot fugler og etablerte dyrevandringer representerer disse anleggene også slutten for sårbare økosystemer.

Les også

Bare i Rogaland kan det bli 27 vindparker

Les også

Vindmøllene som ble et mareritt

Les også

Kan Norge redde Europa?

I jakten på mer ren elektrisk kraft er det unødvendig å gå over bekken etter vann.

Et av klodens reneste land

Reportasjene i Aftenbladet belyste vindkraftutbyggingene på en profesjonell journalistisk måte, men manglet etter min mening ett perspektiv: Hvor lite strøm vindkraftverkene bidrar med. Takket være vannkraften er Norge er et av klodens reneste land når det gjelder energiproduksjon og forbruk. Den årlige gjennomsnittlige produksjonen fra vann ligger på rundt 130.000 GWh (millioner kilowattimer).

Til sammenlikning produserer vindmøllene på Høg-Jæren 239 GWh årlig, altså rundt 0,18 prosent av den totale vannkraften. Det gigantiske vindkraftverket ved Tellenes i Sokndal yter rundt 550 GWh – 0,42 prosent av vannkraften som, i motsetning til vindkraften, gir oss strøm når vi trenger den. Siden de beste lokasjonene bygges ut først, vil nye vindkaftverk bli stadig større for å kompensere for dårligere forhold.

I jakten på mer ren elektrisk kraft er det unødvendig å gå over bekken etter vann. I Sauda ble gamle kraftverk for noen år siden erstattet av Sønnå L og H som fordoblet produksjonen til 1345 GWh. Økningen tilsvarer omtrent summen av Høg-Jæren og Tellenes.

Et annet eksempel på innfasing av ny miljøvennlig energi finner vi i Lysebotn hvor Lyse bygger nytt kraftverk til erstatning for det gamle og øker produksjonen med 180 GWh, omtrent ¾ av Høg-Jæren.

Siden mesteparten av arbeidet med oppgradering av vannkraftverk dreier seg om tunnelsystemene, skjer produksjonsøkningen så å si uten nye naturinngrep. Det er mye mer å ta av i hundrevis av vannkraftverk over hele landet, men nå må de vike for de subsidierte vindmøllene (grønne sertifikater).

Velferd til hele folket

Vannkraften bygde det moderne Norge. Den brakte lys, ren varme, industriarbeidsplasser og velferd til hele folket og ble selveste arvesølvet. Hjemfall og nasjonalt eierskap gjør at fortjenesten fortsatt drysser over kommuner, fylker og staten. Lokale eksempler er Ulla-Førre-utbyggingen som gir rundt 6000 GWh årlig og Sira-Kvina som gir nærmere 5000 GWh. Det tilsvarer anslagsvis 1100 vindmøller, mens Høg-Jæren og Tellenes har 82.

Import av vindmøller gir ingen industrielle ringvirkninger i Norge. På den bakgrunn blir det svært spesielt at Statoil må søke mot utenlandske farvann for å kommersialisere sin banebrytende flytende norske havvind-teknologi (Hywind). Delstatlige Statoil og helstatlige Statkraft investerer stort i bunnfaste britiske offshorekraftverk. Alt basert på kompetanse og teknologi utviklet på hjemmebane.

Feilslått politikk

Det britiske støtteregimet for ny fornybar energi tiltrekker seg altså norsk ekspertise og kapital, mens det norske favoriserer importerte løsninger og utenlandske investorer. Alle ser at dette er en feilslått politikk, både når det gjelder industri, miljø og klima. Spørsmålet er hvorfor ingen gjør noe med det.

Publisert:

Les også

  1. Norske strømkunder har betalt milliarder for vindparkene

  2. Derfor investerer ikke disse norske selskapene i vindkraft

  3. Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere

Mest lest akkurat nå

  1. Seks egenskaper som gjør deg ettertraktet i arbeidslivet

  2. Pærebrann i Ryfylke: Måtte fjerne 3370 eple­trær på Idse

  3. Slik blir Blink-festen på tv – NRK sender 20 timer

  4. Denne eiendommen blir det trolig rift om

  5. Ryfast-feber: Har Strand gapt over for mye?

  6. Folgefonnas hemmeligheter er avslørt. De kan få alvorlige følger

  1. Debatt
  2. Fornybar energi
  3. Teknologi
  4. Vindkraft
  5. Energiforbruk