Aktiv dødshjelp blir i økende grad akseptert

DEBATT: Det er ingen evidens for at sårbare pasienter mottar mer frivillig dødshjelp enn den generelle befolkning.

Publisert: Publisert:

– Forskning viser at der aktiv dødshjelp er legalisert, har bruken forblitt sjeldent og bruken indikerer ikke at det misbrukes, skriver Anders Wahl Blomkvist. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Andreas Wahl Blomkvist
    Lege
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Jeg takker Daniel Joachim Kleiven og Menneskeverd for deres svar (19. 12.) på min kritikk (13.12.). Det er godt å se at de nå trekker seg unna påstanden om at «all kunnskap» taler imot en legalisering av aktiv dødshjelp.

Feilaktige påstander

Dessverre besvares ikke motargumentene mer enn at nye feilaktige påstander dukker opp. Det hevdes at argumentet for dødshjelp ikke baserer seg på selvbestemmelse fordi «da ville individets ønske stå alene i fokus». Men pasientens selvbestemmelse er et viktig argument for flere avgjørelser i medisin, uten at det står «alene» i fokus. Det er tilfeller hvor jeg verken kan eller bør gi morfin til en pasient, men deres ønske er ofte både utgangspunktet og en grunn til at det gjøres.

Dernest hevdes det at jeg mener dødshjelp er et svar på «opplevd smerte». I realiteten påpekte jeg det faktum at døden er uunngåelig avslutning på livet som i enkelte situasjoner også er den eneste utvei fra sterk lidelse. «Lidelse» omfatter mer enn fysisk smerte, og i Oregon oppgir omtrent 90 prosent av de som ber om dødshjelp tap av selvbestemmelse, verdighet og evne til å delta i aktiviteter som gjør livet fornøyelig, som motiverende årsaker. Istedenfor å lytte til personens begrunnelse og ønsker, kjemper Kleiven og Menneskeverd for å overstyre deres autonomi og egenvurdering av situasjon og verdighet. Dette kan også anes i hvordan Kleiven betegner disse som «uskyldige» og «drepte» menneskeliv.

Systematisk gjennomgang

Avslutningsvis mener Kleiven at skråplaneffekten er mer reell og uttalt enn jeg påstår, og at jeg baserer meg på en «selektiv utvelgelse av studier.» I min tekst har jeg henvist til en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen, publisert i the Journal of the American Medical Association, av forskere fra USA, Nederland og Belgia. Det er fantasifullt å hevde at dette er en «selektiv utvelgelse» da dette er en fagfellevurdert gjennomgang av relevante studier, hvis sin konklusjon også støttes av andre oversiktstudier (f.eks. Lewis P, 2007). Det holder derfor å gjenta forskergruppens klare konklusjon: aktiv dødshjelp blir i økende grad akseptert, og der det er legalisert har bruken forblitt sjeldent og bruken indikerer ikke at det misbrukes. Det er ingen evidens for at sårbare pasienter mottar mer frivillig dødshjelp (eutanasi eller legemiddelassistert selvmord) enn den generelle befolkning. Basert på dette mener jeg vi kan våge å tenke nytt om aktiv dødshjelp, også i Norge.

Publisert:

Les også

  1. Nedlatende om aktiv dødshjelp

  2. Ja til utredning av legeassistert selvmord

  3. Spekulasjon, svakt belegg og absurd i kampen mot aktiv dødshjelp

  4. Erfaringene taler mot aktiv dødshjelp

  5. «Vi trenger mer fakta på bordet»

  6. Spekulasjon, svakt belegg og absurd i kampen mot aktiv dødshjelp

  7. Erfaringene taler mot aktiv dødshjelp

Mest lest akkurat nå

  1. – Muligens en eller to flere som er positive

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  4. Trump tar kraftig innpå Biden

  5. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  6. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  1. Debatt
  2. Aktiv dødshjelp
  3. Legalisering
  4. Medisin