Mye å spare ved å ikke endre en Madlavei som fungerer

SAMFERDSEL: Vi leser i Aftenbladet at styringsgruppen for bymiljøpakken sliter med å finansiere alle prosjektene og å prioritere hvor kostnadskuttene kan tas. Da bør de i alle fall se på Madlaveien og den løsningen som er foreslått her.

Sekundene som spares ved den nye bussløsningen på Madlaveien, er ikke verdt prisen, mener innsenderne.

Debattinnlegg

  • Eyvind Aven
    Stavanger
  • Einar Bent Jensen
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Planleggerne mener parallellførte bussfelt på Madlaveien vil sørge for et mer forutsigbart busstilbud på strekningen da bussen vil spare tid, og at det vil være enklere å etablere gode og romslige holdeplasser. Det er gode intensjoner, men hvor mange sekunder snakker vi om i spart tid på en strekning som i dag allerede har bussfelt og har hatt det siden 80-tallet?

Inntrykket etter den siste utvidelsen av kollektivfelt er at bussen kommer raskt fram på denne strekningen og kan betjene befolkningen bra med busstopp på begge sider av veien, nær boligene. Bussen vil kanskje spare noen sekunder, men hvor mange andre vil få ulemper og hva er prislappen?

Hvor er helhetsbildet?

Det er derfor vanskelig å forstå at det kan forsvares å bruke flere hundre millioner kroner kun for å endre en bussfeltløsning. Vi etterlyser en transparent og helhetlig kost/nytte-vurdering som viser at dette er fornuftig bruk av fellesskapets penger.

Etter bussveiutbyggingen i Hillevåg og Mariero har nok ikke beboere og næringsliv i dette området fått økt tillit til planleggernes kompetanse på effektiv trafikkavvikling. Er vi nå på vei til å gjøre de samme tabbene også på Madlaveien mellom sentrum og Tjensvollkrysset?

Stavanger-regionen har behov for bedre kollektivløsninger, men har også større utfordringer enn de andre største byene i Norge. Dette skyldes at vi gjennom flere generasjoner har bygget mye lavhusbebyggelse der folk bor spredt og med egne hager.

Dårlig skreddersøm for oss

Dette gjør at bilen blir foretrukket som transportmiddel av flere. I Stavanger-regionen foregår over 70 % av transportarbeidet ved hjelp av personbilen og berører derfor store deler av befolkningen. Vi ser at det å finne løsninger der kollektivtrafikken blir mer attraktiv, uten at det nødvendigvis skal bli verre for dem som benytter personbil, krever mer av planleggerne. Nå er inntrykket at de som ikke benytter kollektivtrafikk, heller ikke skal være med i regnestykket. Dette har trolig med å gjøre hvordan incentivene er designet, der belønningen er koblet til nullvekstmålet som nok passer Norges eneste storby Oslo bra, men Stavanger-regionen dårlig.

Stavanger og Sandnes har faktisk en stor fordel sammenlignet med andre byer i Norge fordi vi har plassert Forus midt mellom byene. Dette reduserer transportbehovet mellom arbeidssted og byene, samt forsteder, men vi ser at dette vanskeliggjør løsninger for kollektivtrafikk. At en derfor satser på tydelige kollektivakser og fortetting langs disse er naturlig. Det betyr mer kompakte byer og høyhusbebyggelse. Samtidig er det viktig å ta vare på trehusbyen og særpreget. Med et slikt perspektiv og uten ubegrenset tilgang til ressurser, bør vi prioritere flaskehalser og områder uten fungerende kollektivtraseer, i stedet for å bygge om en veistrekning som faktisk fungerer godt i dag.

Vi heier på båndbyen

Den store fortettingen kan skje langs dobbeltsporet. Utviklingen av båndbyen fra Stavanger til Sandnes og videre til stasjonsbyene på Jæren vil gi oss mulighet til å utvikle regionen videre med effektiv trafikkavvikling og urbanisering.

Vi kan da beholde mye av vårt særpreg og samtidig utvikle regionen i konkurransen om innbyggere og arbeidsplasser. Politikerne bør prioritere begrensede penger på en god måte for innbyggerne i vår by. Ved å beholde dagens kollektivløsning mellom Kannik og Tjensvollkrysset sparer en hundrevis av millioner kroner, og politikerne får vist seg som seriøse beslutningstakere.

Publisert:
  1. Kollektivtrafikk

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  3. Trafikkuhell i Hillevåg

  4. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  5. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.

  6. Hadia Tajik-erstatter klar for Stortinget – tre kandidater til maktrolle i Rogaland