Her er en bekymrings­melding på skolens vegne

KRONIKK: Sannsynligvis vil enda flere elever – og lærere – streve etter lang nedstenging og hjemmeskole, etterfulgt av en lang ferie.

Hvordan skal skolen klare å demme opp for utfordringene når det varsles krise fra psykologer om at flere unge har alvorligere psykiske helseplager nå enn før pandemien? Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Trude Havik
    Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret ved UiS
  • Jo Magne Ingul
    Førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge, NTNU
  • Kristin Gärtner Askeland
    Seniorforsker, RKBU Vest, NORCE
Publisert: Publisert:

Skolen skal sørge for at alle unge som sliter psykisk eller har faglige og sosiale utfordringer, får den hjelpen de trenger tidlig nok. Hvordan er det mulig når det varsles krise fra psykologer om at flere unge enn før pandemien har mer alvorlige psykiske helseplager nå enn før pandemien?

Skolene får en viktig og krevende oppgave i høst, men for å lykkes må de få hjelp fra andre faggrupper fra skolestart av. Vi kan ikke vente til det går galt før vi iverksetter tiltak.

Pandemien har rammet ulikt avhengig av hvor en bor, og konsekvensene er derfor ulike. Ekspertgruppen (livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien) viser til en økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge ett år inn i pandemien, med større behov for øyeblikkelig hjelp og økt antall innleggelser.

Med alle endringene skolen har vært gjennom under pandemien, har vi ikke oversikt over konsekvensene dette har for elevene på sikt. Vi er bekymret for elevene skolegang, men også for dem som jobber i skolen som har stått på og strukket seg i over et år. Skolen har ansvar for å demme opp under utfordringene vi står overfor, slik at alle unge tidlig nok får den hjelpen de trenger når det gjelder psykiske helse og faglige og sosiale utfordringer. Hvordan skal skolen klare dette når det varsles krise fra psykologer om at flere unge har alvorligere psykiske helseplager nå enn før pandemien?

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Søkelyset på ’presset og stresset’ hos unge»

Kronikkforfatterne, fra venstre: Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger; Jo Magne Ingul, førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Midt-Norge – psykisk helse og barnevern, NTNU; Kristin Gärtner Askeland, seniorforsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Vest, NORCE. De tre forskerne er alle med i Nasjonalt nettverk for skolefravær og tilstedeværelse (NEST).

Vi får ikke endelig svar på konsekvensene før om mange år, men det er nå vi må gjøre en innsats for å forebygge.

Lærere møter en mangfoldig elevgruppe. De skal være gode klasseledere, se og involvere den enkelte og ivareta dem som sliter mest, mangler motivasjon, har snudd døgnet eller opplever hjemmeundervisning som «chill», og som trenger et puff for å komme seg ut av en behagelig tilværelse. Noen sliter allerede, men sannsynligvis vil enda flere streve etter lang nedstenging eller delvis hjemmeskole, etterfulgt av en lang ferie.

Regjeringen og kommunene kan ikke komme etterpå og si at «dette var vi ikke forberedt på». Det er mindre ressurskrevende og lettere å snu en negativ utvikling dersom det gis hjelp før problemene blir alvorlige og sammensatte og har fått tid til å «gro seg fast». Det er i tråd med ekspertgruppen, som konkluderer med at eksisterende lavterskeltilbud og førstelinje må styrkes, og etter hvert bygges ut, inkludert tiltak knyttet til skolen. Dette er noen av forslagene som skal inngå i regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak. Det er derfor mulig at kommunene får den støtten de trenger, slik at mer alvorlige plager forebygges.

Les også

Trude Havik: «Vær obs på de elevene som blomstrer med hjemmeskole!»

Koronakommisjonen bekymret

Koronakommisjonen påpeker at de unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vare utover i livsløpet. Det påpekes at hjemmeskole kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring, og føre til frafall og konsekvenser senere i livet. Vi får ikke endelig svar på konsekvensene før om mange år, men det er nå vi må gjøre en innsats for å forebygge slike vansker.

Videre hevder de at manglende sosial kontakt har vært særlig belastende for de unge. Dette tydeliggjør noen av oppgavene vi står ovenfor, og de ekstra utfordringene skolen vil møte i tiden fremover.

Vi trenger flere komplementære faggrupper i skolen, som miljøterapeuter, helsesykepleiere og psykologer. På den måten kan lærere være lærere som skal sikre at alle elever har et trygt og inkluderende læringsmiljø og får tilrettelagt opplæring. Dette er en krevende og viktig oppgave. Med de utfordringene vi står overfor må andre faggrupper bistå. Med utgangspunkt i skolen kan tilbud som bidrar til å styrke og ruste de unge i forhold til motgang og stress gis av kompetente fagfolk i nært samarbeid med lærere.

Ikke et nytt behov

Noen unge slet også før pandemien, blant annet med ensomhet og psykiske plager. Livsmestring ble et tverrfaglig tema, og skolen fikk dermed nye oppgaver. Ny kompetanse i skolen er nødvendig, men andre faggrupper bør også bistå elevene med å mestre utfordringer og stress.

Skolefravær var en utfordring før pandemien, og det ble ikke mindre under eller etterpå. Noen elever har hatt det bedre, mens andre har slitt mer. Et lavterskel støtteapparat må på plass for de unge som har opplevd dette året som spesielt utfordrende, og flere forskningsbaserte lavterskeltilbud kan gi tidligere hjelp før problemene blir for store og krevende å gjøre noe med. Et eksempel er tidlig angstbehandling basert på kognitiv terapi, som også kan være effektivt for elever med skolevegring.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «’Livsmestring’ inn i skolens læreplan – og en psykologisert skole?»

Skolen skal tilrettelegge for gjenoppbygging av sosiale relasjoner og tilhørighet til skolen, der sosial læring innlemmes i faglig læring. Sårbare og utsatte elever kan ha mer spesifikke behov som krever bistand fra andre faggrupper. Her kan nye og eksisterende lavterskeltilbud i skolene være en viktig ressurs. Behovet og anledningen er der, og motivasjonen for å fortsette dugnaden bør være til stede.

Det gjenstår å se om regjeringen gir ressurser til kommunene, og om kommunene fordeler eventuelle ressurser til skolen, slik at de får flere ansatte med kompetanse på psykisk helse nær de unge. Klarer vi det, vil de unge blomstre både faglig og sosialt, og negative konsekvenser som skolevegring, angst og depresjon forebygges.

Publisert:
  1. Psykisk helse
  2. Koronaviruset
  3. Skole
  4. Koronakommisjonen

Mest lest akkurat nå

  1. Farevarsel om styrtregn i Rogaland

  2. Reagerer kraftig på at de må til Stavanger i cupen: – Idiotisk

  3. Vil gjøre Byhaugtunnelen om til sykkeltunnel

  4. Ferdig i Sola - får proffkontrakt i ny klubb

  5. Norsk flaggbærer satte ny norsk rekord i OL

  6. Hun skal reise landet rundt for å fotografere de aller minste butikkene våre