Behov for nye verktøy i byplanleggingen

KRONIKK: Den største utfordringen er at regelverket ikke er rigget for den byen vi ønsker oss.

Dagens normer for byplanlegging gjør det enklere å få tillatelse til åtte etasjer høye punkthus enn rekkehus på tre etasjer.

Debattinnlegg

  • Grete Kvinnesland
    Arkitekt MNAL
  • Henrik Lundberg
    Sivilarkitekt MNAL
  • Imke Wojanowski
    Landskapsarkitekt MNLA, AtSite Landskap
  • Liv-Kristine Rud
    Sivilarkitekt MNAL
  • Martin Lillesand
    Planlegger, MA-plan
  • Olav Mariero
    Arkitekt
  • Per Christian Omvik
    Arkitekt MNAL, Brandsberg-Dahls Arkitekter
  • Randi Augenstein
    Arkitekt MNAL, Arkitektfirma Helen & Hard
  • Simon Krohn-Hansen
    Arkitekt, Dark Arkitekter
Publisert: Publisert:

Dels er mange ulike og ukoordinerte sektorvise krav i dagens regler for kommuneplanene for byutvikling som ikke spiller sammen til en god helhet, og dels er ikke konsekvensene av reglene vurdert. Regler som i utgangspunktet er gitt i beste hensikt, får en annen virkning enn den man så for seg.

Vi er en gruppe arkitekter og planleggere som kjenner på uheldige virkninger av kommuneplanreglene for byutviklingen. Vi mener det er bekymringsfullt at vi fortsatt bruker planverktøy fra feltutbygginger nå når vi skal utforme en tett og urban by som skal vokse innenfra. Det er behov både for nye planverktøy og en fornyelse av normkravene. Ikke minst er det behov for en harmonisering av de ulike sektorkravene, slik at byutviklingen kan få et helhetlig perspektiv.

Uteromsnormen har utilsiktede virkninger som favoriserer bebyggelse med få andre egenskaper enn høy tetthet. Fordi denne normen kun handler om størrelse på areal og andel av dette som ligger i sol, gjør den det enkelt for høy blokkbebyggelse med store mellomrom, mens det nesten er umulig å få lov til rekkehusbebyggelse dersom den holder en viss tetthet. Gamle Stavanger ville være forbudt etter denne normen.

Manglende sammenheng

Dagens regelverk gir lite rom for innovasjon. Kombinasjonen av utnyttingsgrad og uteromskrav gir en forhåndsdefinert bebyggelse. Det er ingen romlige kvalitetskrav til bebyggelsen. Derfor blir resultatet ofte av begrenset kvalitet. Dersom byrommenes egenskaper hadde blitt tillagt vekt, i stedet for kun størrelse, kunne reguleringsplaner bli vurdert etter kvalitet i stedet for kun kvantitet.

Uteromskravene er ikke utformet med tanke på byformen uterommene skal inngå i. Det finnes flere ulike byområdetyper, men kun to forskjellige uteromskrav. I sentrumsområder kreves det 16 m² uterom pr. bolig. I alle andre områder er kravet 30 m². Til sammenlikning opererer Oslo med fire ulike områdetyper, som har fire forskjellige uteromskrav. I Bergen er antallet fem, både for byform og uterom.

Manglende prioritering

Sentrumsområdene er ikke definert av hvor en ønsker en tett og bymessig bebyggelse, men avgrenset til et lite område innenfor disse, hvor det tillates detaljhandel. Kommuneplanen burde i stedet definere hva slags byform et område skal utvikles med, ikke kun utbyggingsprosent, uavhengig av handelsarealets utstrekning. Det er på tide at den prioriterte byutviklingsaksen lar seg lese ut av plankartet, og at bestemmelsene bygger opp om at utvikling her er prioritert.

I den nylig vedtatte områdereguleringen for Jåttåvågen 2 er halvparten av arealet byggeområder, mens den andre halvdelen er grønne områder, torg og samferdsel. Likevel er det slik at utearealet til boligene som planlegges, i sin helhet skal plasseres i innenfor byggeområdene. Departementets veileder ikke bare åpner for, men sier at lekeplasser skal ligge i grøntområder. Dersom det ble tatt til følge, ville det bety at en én tredel av utearealet kunne plasseres i grøntområdene. Dersom en samtidig ikke økte utnyttingsgraden, ville det bli et større spillerom innenfor byggeområdet til flere typer bebyggelse.

Uteromsreglene i København har fellestrekk med våre. I de fleste sentrale byutviklingsområder skal det avsettes et friareal på 30 prosent av bebyggelsens bruksareal. En bolig på 100 m² krever 30 m² uteareal, som jo likner på våre 30 m² pr. bolig. Forskjellen ligger i at dette er alt uteareal som avsettes. Hos oss avsettes det store grønne områder i tillegg. I Jåttåvågen er hele 37 prosent av planarealet grønt, og dette kommer i tillegg til de 30 m² som kreves pr. bolig. Københavnernes regler for uteareal gir langt større byggeområder. Det forklarer hvorfor det kan bygges rekkehus i sentrale områder med forventning om høy utnyttingsgrad. Våre regler fører til at blokkbebyggelse blir det foretrukne.

Dersom vi både skal nå miljømålene om en tettere by, og samtidig bygge boliger for barnefamilier og folk flest, er det nødvendig å endre på reglene som ligger til grunn for byutviklingen. Anledningen er nå, når kommuneplanene i både Sandnes og Stavanger revideres.

Behov for en arkitekturstrategi

Utsnitt av illustrasjon fra Bergen kommunes arkitekturplan, Arkitektur+.

Dersom vi skal få den byen vi ønsker oss er det ikke nok å endre på uteromsreglene. Det er nødvendig å se byutviklingen som en helhet, med felles mål og uttalte prinsipper som alle sektorinteresser i byutviklingen kan stille seg bak. En arkitekturstrategi er svaret på dette.

Det er ti år siden kommunen startet arbeidet med dette, da under navnet arkitekturpolitikk.

Byarkitekten i Bergen sa at dette landet er for lite til at hver by skal lage sin egen arkitekturstrategi. Derfor tilbød hun oss å låne deres Arkitektur+. Det kunne være starten på et faglig samarbeid, der vi bidro til å utvikle neste versjon av arkitekturstrategien. Foreløpig har de ansvarlige takket nei til denne invitten.

Men vi burde nok tenke gjennom de avhengigheter som finnes her. En arkitekturstrategi vil være det viktigste styringsdokument for vår byarkitekt (dersom vi får en). Og for at arkitekturstrategien skal ha legitimitet, må den være forankret i kommuneplanen. Dersom det ikke kommer på plass i denne revideringen av kommuneplanen, må det vente til neste revidering. Det er i 2026.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Jåttåvågen
  3. Arkitektur
  4. Stavanger
  5. Byplanlegging

Mest lest akkurat nå

  1. Mann siktet for drap og grov kroppsskade etter Nav-knivstikkingen

  2. En komplett skan­dale i Sirdal

  3. Må i fengsel etter å ha hugd naboens venn med machete

  4. Fra 2019 til 2020 økte den totale mengden med 30 kilo per innbygger

  5. Her åpner en ny Dolly Dimples med musikk­pub

  6. Kvinne i 50-årene drept: Nav-ansatte ble angrepet i avtalt møte med bruker