Ut av utenforskapet!

KRONIKK: Koronapandemien har forsterket allerede eksisterende forskjeller i levekår og helse.

Illustrasjonen er hentet fra en kampanje mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, i regi av FFO og Unge funksjonshemmede.

Debattinnlegg

  • Guri Tysse
    Guri Tysse
    Leder, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Rogaland (FFO)
Publisert: Publisert:

Regjeringens perspektivmelding, som kom i februar, viser at velferdsstaten står overfor store utfordringer i årene fremover – også når vi ser bort ifra ekstrabelastninger grunnet pandemien. Den peker på trusler mot og muligheter for at velferdsordningene våre også vil virke i morgen. Hva må til for at vi skal slippe å gjøre store kutt i vårt nasjonale sikkerhetsnett slik vi kjenner det? Meldingen drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, og skisserer en strategi for å møte utfordringene. Meldingen legger et tidsperspektiv frem mot 2060.

Personer med funksjonsnedsettelse er ikke en liten gruppe uheldige. Én av fem nordmenn vil oppleve å få en funksjonsnedsettelse i løpet av livet. For noen er funksjonsnedsettelsen medfødt, andre får nedsatt funksjon som følge av sykdom eller ulykker. Det kan ramme deg, ditt barn eller din partner. Som representanter for pasienter, brukere og pårørende vet vi godt hvor brutalt kriser kan ramme, og hvor utrolig viktig det er at vi både har et godt sikkerhetsnett og gode brukerorienterte tjenester som kan hjelpe oss å stå oppreist gjennom og etter kriser. Gode velferdsordninger bidrar til å forebygge utenforskap og store forskjeller i samfunnet – det er det tverrpolitisk enighet om.

Ligningen går ikke opp

Regjeringen tegner et bilde der oljeinntektene synker, antall arbeidsaktive går ned og antall eldre og uføre – særlig unge uføre – øker. Dersom alle andre faktorer forblir uendret, går ligningen ikke opp. For at systemene ikke bare skal fortsette å virke, men også bli bedre, mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) at følgende må prioriteres:

  • Likestilling for funksjonsnedsatte – lik rett til utdanning, arbeid og deltakelse på alle samfunnets arenaer, som andre.
  • Universell utforming av samfunnet – spesielt skoler og arbeidsplasser.
  • Tiltak som kan senke frafallet i videregående opplæring og gjøre at flere får fagbrev eller høyere utdanning. Allerede nå bør det planlegges tiltak for så raskt som mulig å tette gapene som har oppstått for dem som har mistet tilrettelagt opplæring og timer med spesialpedagog under pandemien.
  • Tydelige krav til arbeidsgivere om inkludering og tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser.

Behovene er de samme

Kravet om likestilling av personer med funksjonsnedsettelser er den røde tråden i FFOs arbeid. Mennesker med funksjonsnedsettelser har ikke «spesielle» behov. Behovene er de samme som for alle andre – utdanning, jobb, et egnet sted å bo og så videre. Likestilling betyr like muligheter til å få dekket disse universelle behovene. Det er ikke situasjonen i dag.

Funksjonsnedsatte møter barrierer og diskriminering hver eneste dag. En studie fra Oslo Met viste nylig at rullestolbrukere i snitt må sende dobbelt så mange søknader som andre for å bli innkalt til jobbintervju – og det på stillinger der rullestolen ikke har noe å si for utførelsen av arbeidet, og der arbeidsplassen i utgangspunktet er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Mangel på likestilling – uansett hvilket diskrimineringsgrunnlag vi snakker om – betyr at ressurser kastes bort. Den som ikke får delta, kan heller ikke bidra. Selv om kostnaden med å tilrettelegge for deltakelsen isolert sett kan virke høy, så er avkastningen som regel mye høyere. Du finner den bare i et litt annet regnskap.

Trygdemottakere skal ikke diskrimineres

Det skal selvsagt lønne seg å jobbe. Det gjør det også i dag. Men vi godtar ikke en retorikk der det skapes et inntrykk av at trygdemottakere blir utsatt for nedsettende kommentarer, da ingen kan vite grunnen til at en er trygdemottaker. FFO skal jobbe for at uansett hvem du er, så skal du ha gode levekår.

En forutsetning for bærekraft er å forebygge og rehabilitere, slik at vi kan redusere behovet for tjenester og sikre at tjenestebehovet i minst mulig grad blir varig.

I den perioden mennesker av ulike årsaker mottar arbeidsavklaringspenger, må målet være å hjelpe så mange som mulig tilbake til arbeidslivet, og ikke over på varig uføretrygd. Det er viktig at dyr medisinsk behandling blir fulgt opp med god rehabilitering og trening i etterkant, slik at sjansene for å komme tilbake til arbeidslivet blir mulig. Det er heller ikke fornuftig ressursbruk når mangel på universell utforming fører til assistentbehov, manglende utdanning, arbeidsløshet og behov for tilrettelagt transport.

Perspektivmeldingen gir oss mulighet til å se ting i sammenheng – og i et langt tidsperspektiv. Den burde gi myndighetene et godt grunnlag for å gjøre viktige investeringer som forebygger utenforskap og sikrer et samfunn der alle kan delta og bidra. Klarer vi det, er det mer sannsynlig at regnestykket for velferdsstatens kostnader og inntekter vil gå opp også i fremtiden.

Les også

  1. – Stortinget avgjør om funksjonshemmede skal gjøres til en lavstatusgruppe

  2. Foreldre til funksjonshemmede barn må få mer hjelp. I dag kjemper mange en endeløs kamp for barnas rettigheter.

  3. – «Gi meg fem» for frihet og likestilling

  4. Funksjonshemmede er underrepresentert i norsk politikk

Publisert:
  1. Funksjonsnedsettelse
  2. Diskriminering
  3. Arbeidsliv
  4. Perspektivmeldingen

Mest lest akkurat nå

  1. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  2. Mann siktet for drap og grov kroppsskade etter Nav-knivstikkingen

  3. En komplett skan­dale i Sirdal

  4. – Ekstremt kritisk til denne ordningen

  5. Kvinne i 50-årene drept: Nav-ansatte ble angrepet i avtalt møte med bruker

  6. Må i fengsel etter å ha hugd naboens venn med machete