La gutter være gutter og jenter være jenter, men la ikke skole være skole!

KRONIKK: Vi hører at guttene i større grad enn jentene sliter på skolen, og at jentene er bedre å tilpasse seg skolen enn gutter. Dette betyr vel at skolen egentlig ikke er tilpasset noen av kjønnene.

Elevsamarbeid om en fane ved Grannes skole i 2005. Kanskje plukket elevene også opp – og husker ennå – det de lærte om vikingtiden mens de jobbet og samarbeidet?

Debattinnlegg

  • Leif Gunnar Wikene
    Leif Gunnar Wikene
    Tidligere rektor ved Bergeland videregående skole
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Skolehverdagen i Norge i dag er nemlig tilnærmet som på 1960-tallet, og dermed kan vel ingen undre seg over at skolen ikke passer med dagens tidsånd og vår mangfoldige elevgruppe. Overordnet skoleutvikling de siste årene har mest handlet om å gjøre den norske skolen lik den i land som ligger høyt oppe på de internasjonale resultatlistene til PISA, TIMSS, o.l. – land som vi i andre sammenhenger ikke alltid liker å sammenligne oss med.

Det virker som man ser på elevene som programmerbare jetfly – istedenfor som en mangfoldig sverm med fargerike sommerfugler med ungdommelig nysgjerrighet på leting etter å mestre meningsfylte livsoppgaver.

Verdikjeden

I dagens norske skole er kunnskap fortsatt ferdig ordnet i fag, disipliner, temaer og tilrettelagt i lærebøker – sammen med en undervisningspraksis hvor læreren formidler fagenes innhold. Verdikjeden er ofte: en klasse –> en lærer –> et rom –> en time –> et fag –> en lærebok osv.

Et detaljert «pensum» med oppsplittet fagstruktur og lukkede oppgaver fører i stor grad til drill og ferdighetstrening kombinert med liten elevaktivitet. Det gis bare i liten grad anledning til utstrakt elevsamarbeid – ifølge undersøkelser mindre enn 30 prosent av skoledagen.

Mange elever føler seg stengt inne i et skolesystem som ikke er tilpasset dem. De opplever skolen som en gedigen skuffelse, hvor belønningen er å bli rangert nederst på karakterskalaen med påfølgende ydmykelser. Det virker som man ser på elevene som programmerbare jetfly – istedenfor som en mangfoldig sverm med fargerike sommerfugler med ungdommelig nysgjerrighet på leting etter å mestre meningsfylte livsoppgaver. Man forveksler begrepene læring og undervisning og forstår tilpasset opplæring som noe bare for elever med lærevansker, og ikke som hva det egentlig er, nemlig en tilpasning til og utvikling av elevens sterke sider – for alle elever.

Les også

Una,12 år: «Alle barn fortjener en sjanse»

Noen betimelige spørsmål

Hva kan skolen gjøre med dette? Skyldes disse forholdene individfeil eller systemfeil?

Skyldes dette disse elevenes evner/gener, oppdragelse, latskap, søvnmangel, hjemmeforhold eller lignende? Eller handler det om undervisningspåførte lærevansker i et system der læringsformene og innholdet ikke lenger appellerer til et stort mindretall av elevene, og hvor kjedsomhet og negative holdninger blir noen av symptomene?

Kan det være slik at det klassiske samlebåndet hvor alle skal lære det samme – på samme tidspunkt, i samme tempo, på samme måte – åpenbart ikke duger i dagens individualiserte informasjons- og opplevelsessamfunn? Kan det være forandringens vind som blåser?

Om vi i fremtiden ønsker å ha en offentlig skole for alle, vil det stå å falle på om vi makter å skape en skole som i større grad og virkelig gir den enkelte elev en merverdi både sosialt og faglig.

Hvordan kan så dette gjennomføres i en skolehverdag hvor elevene i hovedsak undervises/«sprøytelakkeres» i bunter på 15 eller 30? Er det i det hele tatt mulig å tenke seg en skole med en organisering og et innhold som gjør begrepet tilpasset opplæring til mer enn et munnhell eller et synonym for støtte- og spesialundervisning? Svaret er ja, og la meg nevne et eksempel.

Les også

På Vigrestad lærer elevane å arbeida

Les også

Hvorfor gjør de ikke som Vigrestad?

Les også

Vigrestad-rektoren: – Vi har ein klar filosofi om at alle elevar som ynskjer yrkesretta fag, skal få det

Friheten til å «ta en Kygo»

Til tross for en teknologisk revolusjon og en digitalt innfødt elevgruppe, har lærings- og vurderingspraksisen i skolen utviklet seg lite sammenlignet med samfunnet for øvrig. I skolen handler fortsatt det meste om hukommelse og reproduksjon, og at bruk av hjelpemidler betraktes som fusk og plagiering. Dette er rart all den tid læring i dag produseres på helt nye måter i vårt samfunn og ikke alltid/nødvendigvis på en pult. I alle andre faser av livet og situasjoner er oppnådd kompetanse å finne en løsning på et gitt problem ved hjelp av alle mulige hjelpemidler, eks. Google, bøker, en venn, m.v., og dermed gjøre denne til sin egen. I musikkens verden, med Kygo i spissen, er remix blitt både trendsettende og stuerent. Man tar en original låt og remikser denne til en ny original låt. Slik er det med alt i dagens digitale verden – selv originalen er en kopi! Hvorfor ikke også la elevene få lov å «ta en Kygo» i læringssammenheng?

Les også

Tillat alle hjelpemidler, alltid – også til eksamen!

Noen gode råd

En skole skal med andre ord ikke være som en faglig bensinstasjon hvor man kun fyller tanken og kjører videre. Den viktigste oppgaven er å få elevene i posisjon til læring gjennom å bygge relasjoner, skape trygghet, oppnå vennskap, innlede samarbeid, møte dem med likeverdighet, la dem kjenne mestringsfølelsen og gjøre relevante fremskritt. Her kommer noen gode råd for å få dette til:

  • Fjern skolens tvangstrøyer, som f.eks. helårige timeplaner, pensum/lærebok, retting, lekser, anmerkninger og eksamen på en pult i en gymsal!
  • Organiser lærerne i tverrfaglige, selvstyrte team, samlokalisert med sin dedikerte elevgruppe i en felles arbeidsenhet, arkitektonisk utformet for åpenhet, nærhet og fleksibilitet!
  • Innfør en ny verdikjede: elev –> lærer –> læreplan –> læringsressurs –> læringsarena –> kompetanse!
  • Etabler et elevsyn basert på en likeverdig relasjon mellom lærer og elev!
  • Etabler et læringssyn basert på elevene som produsenter i virkelighetsnære og relevante læringssituasjoner, med hovedfokus på mening, mestring og fremskritt, og mindre på resultater!
  • Etabler en vurderingspraksis hvor elevene underveis i opplæringen vurderes/veiledes for læring uten bruk av karakterer og poeng ut fra kjennetegn på kompetanse på ulike nivå!
Les også

PPT-leder: – Du skulle berre visst kor mange guttar me har hatt her som seier at «dei gav faen». Dei gjorde eigentleg ikkje det.

Les også

Skolepolitiker: – Vi må foreta oss noe. Vi kan ikke ha det sånn at så mange elever faller utenfor

Les også

Skoleforskere: – Mye må endres skal skolen favne alle


Les også

  1. På denne skolen får elevene løpe i mattetimen

  2. – Smartbyen trenger flere elevbedrifter

Publisert:
  1. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. Fastleger kan få bøter på inntil 213.000 kroner: – Provoserende

  2. Ukjent kvinne angrep parkert bil med hammer

  3. 10 kilo­meter tur­sti får nytt grus­dekke

  4. Førerløs buss skal gå i rute i Stavanger sentrum til våren

  5. Prinsessen i sitt første statsråd – fikk feministisk bursdagsgave

  6. Tripic bytter drakt­nummer: – Skal ta opp arven