Innovasjon Norge peker i feil retning; skattepenger vil bli kastet bort

Innovasjon i offentlig sektor og i offentlig/privat samarbeid må være av liten eller moderat størrelse for å lykkes. Politikk-tiltak for radikal offentlig innovasjon vil trolig mislykkes. Skattepenger vil bli kastet bort.

Publisert: Publisert:

I sin årlige innovasjonstale rådet Innovasjon Norges leder, Anita Krohn Traaseth, til radikal innovasjon i offentlig sektor. Det vil føre på villspor, med kjerra foran hesten. Foto: Tom Hansen

Debattinnlegg

Peder Inge Furseth
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

Innovasjon Norges visjon er å gi lokale ideer globale muligheter. Det er en visjon om vekst. Det er en god, forståelig og usedvanlig konkret visjon. Men i årets innovasjonstale er det sentrale poenget å redusere utgiftene for offentlig sektor i Norge. Bærer organisasjonens arbeid rett vei?

Innovasjon Norge foreslår i talen at staten skal redusere utgiftene ved å legge vekt både på organisatorisk innovasjon og radikal (banebrytende) innovasjon i offentlig sektor, og gjennom et innovasjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor.

I debatten om mer offentlig/privat samarbeid og innovasjon, som i seg selv er et gode, er mitt forsøk på et bidrag dette: Innovasjonene må være av liten eller moderat størrelse for å lykkes. Politikk-tiltak for radikal offentlig innovasjon vil trolig mislykkes. Skattepenger vil bli kastet bort.

Dette fordi det er stor strukturell og kulturell treghet i et byråkrati. For eksempel tok beslutningen om ny hovedflyplass på Østlandet godt over 20 år før den landet på Gardermoen. Dessuten er mange offentlige prosjekter komplekse – slik radikal innovasjon er – og enorme kostnadssprekker kommer jevnlig. Sist ut er Stortingets byggeprosjekt, som skulle koster 700 millioner kroner, men foreløpig er endt på en pris nesten tre ganger dette, ca. 1,8 milliarder kroner.

Hvor er visjonen om vekst?

Utgangspunktet for årets innovasjonstale er at det innen ca. 15 år blir et gap mellom inntekter og utgifter på statsbudsjettet – et gap som øker med 5 milliarder kroner per år fra år 2030. Talen ble først holdt i Oslo, og i Stavanger 31. mai.  

Innovasjon Norge mener Norge enten må kutte i velferdstilbudet eller øke produktiviteten i offentlig sektor. Til det vil jeg si: Norge må skape vekst, i små så vel som i store bedrifter. Vi kan ikke spare oss til vekst gjennom å kutte i offentlig sektor.

En skulle nærmest tro at innovasjonstalen var et resymé av politiske debatter som har gått trøtt – hvor i all verden er det innovative? Hvor er visjonen om vekst?

Innovasjon i Rogaland

Vestlandsindeksen 2/2017 viser at bedriftene fortsetter den moderate fremgangen fra forrige kvartal. Etterspørsel, lønnsomhet og sysselsetting bidrar til positiv utvikling. Investeringer går noe tilbake. Det er særlig bedriftene i oljerelaterte virksomheter som bidrar positivt i den nyeste utgaven av indeksen.

Lønnsomheten i Rogaland har, ifølge indeksen, flatet ut etter et år med kraftig vekst. I rapporten om indeksen skrives det at oppgangen i oljefylket understøttes av at resultatindeksen for næringsgruppen industri, kraft og olje stiger fra 60,8 til 65 det siste kvartalet.

I en slik situasjon er det å satse på videre vekst i næringslivet særdeles viktig. Selv om næringslivet kan vokse noe ved å løse noen av problemene i offentlig sektor i Norge, må veksten ikke primært være avhengig av dette.

Feil premiss

Innovasjon Norge-sjefen sier i talen: «Bare dersom vi lykkes med organisatorisk innovasjon, kommer vi til å lykkes med digital transformasjon her i landet».

Dette er et premiss som er helt feil. Innovasjon Norge setter kjerra foran hesten. Selv om vi lykkes med organisatorisk innovasjon, trenger vi ikke lykkes med digital transformasjon – det er en hel rekke andre forhold som avgjør om virksomheter i Norge kan lykkes med digital transformasjon.

Radikal innovasjon i offentlig sektor?

I Innovasjonstalen ble det bl.a. sagt at Norge må bli et foregangsland på offentlig innovasjon. Ja, innovasjon er absolutt mulig i offentlig sektor så lenge innovasjonen kommer i små eller moderate porsjoner. Å kunne skape radikal innovasjon er noe som trolig aldri eller sjelden kommer til å skje i offentlig sektor. Store organisasjoner, som et byråkrati, lider av treghet; det er stive organisasjonsstrukturer, og stiv kultur. Mye forskning viser at slike organisasjoner i beste fall kan håndtere små innovasjoner.

Les også

Rolf Norås: Kultursektoren er viktig for Smart-byen

Les også

Det «multifunksjonelle» kulturlivet; regionen som vil gjøre seg attraktiv

Hva bør Innovasjon Norge gjøre?

Innovasjon Norge gir råd til regjeringen om innovasjon. En del av Innovasjon Norges råd er rett og slett dårlige, som rådet om mer radikal innovasjon i offentlig sektor.

Det å gi råd til Innovasjon Norge selv kan virke ganske fånyttes, men jeg forsøker likevel. Om ikke annet så er rådene aktuelle til de som gir oppdragsbrev til Innovasjon Norge og hva de bør ta i betraktning. Når Innovasjon Norge en sjelden gang svarer på et avisinnlegg, forsøker de primært å latterliggjøre dem som kritiserer dem. Innovasjon Norge burde heller svare med faglig substans.

Innovasjon Norge bør tar fem andre grep enn å fokusere mer radikal innovasjon i offentlig sektor:

  1. Innovasjon Norge må stimulere direkte til vekst i norsk næringsliv, ikke primært via mer innovasjon i offentlig sektor, og i alle fall ikke via radikal innovasjon.
  2. Innovasjon Norge må slutte å snakke som om innovasjon er en sportsgren: Norge skal liksom bli «foregangsland» og «verdensmester» i innovasjon. Norges innovasjonsevne har falt betydelig i forhold til EUs siden 2011 (se figuren), men krøp litt opp i år. Mens Norge som regel ligger mellom nummer 15 og 20 på alle internasjonale innovasjonsrangeringer, ligger våre naboland Sverige og Finland blant de tre fremste landene på innovasjon år etter år.
  3. Innovasjon Norge må fokusere på tjenesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon utvikler helt nye og disruptive logikker for forretningsmodeller og software-plattformer. Dette er noe mer enn organisatorisk innovasjon pluss å se på tjenester, selv om Innovasjon Norge ennå ikke har skjønt det, jf. debatten i Dagsnytt18 (15. juni). Innovasjon Norge burde benytte seg av den nyeste forskningen, nasjonal som internasjonal, men ignorerer denne, jf. utdaterte referanser om tjenesteinnovasjon i Drømmeløftsrapporten i år, bl.a. fra 2001 og 2005. (Tjenesteinnovasjon er for øvrig en forståelse som er relevant langt utenfor servicenæringen. Det er noe industri- og oljemiljøet i Rogaland burde merke seg.)
  4. Innovasjon Norge bør se mer på følgene av digital transformasjon enn hva som skaper den. Sammenhengen går motsatt vei av det Innovasjon Norge hevder: Digital transformasjon vil skape organisatorisk endring og innovasjon. Med automatisering, kunstig intelligens og andre typer digital transformasjon vil svært mange jobber forsvinne innen ca. 20 år, også blant høyt utdannede i stat og kommune. Dette vil skje uavhengig av vedtak i Stortinget eller i Innovasjon Norge.
  5. Innovasjon Norge må levere på sin gode, konkrete visjon om å gi lokale ideer globale muligheter, eller endre den. Hvis de ikke leverer bør vi reise spørsmålet om Innovasjon Norge fortjener tillit til årlig å forvalte milliarder av skattebetalernes kroner.

Til slutt: Norge trenger mer enn noen gang at etablerte bedrifter fornyer sine produkter, tjenester, forretningsmodeller, og software-plattformer. Innovasjon Norges fokus på radikal innovasjon i offentlig sektor bærer feil vei.

Les også

Innovasjon Norge: - Vi har penger til de gode prosjektene

Les også

Unik helseklokke fra Sandnes får millionergarantier fra EU

Les også

Rødt: Sats heller på det vi er gode på!

Publisert: