Rødt kort til Aftenbladet om Åpen folkekirke

DEBATT: Åpen folkekirke er en liste som er politisk uavhengig. Punktum.

Publisert: Publisert:

«Det er ikke partipolitikk i programmet til Åpen folkekirke. Det er et program samtlige på listen står fjellstøtt bak. Og det er kirkepolitikk. Ikke et redskap for politiske partier og retninger», skriver Gard Realf Sandaker-Nielsen og Thor Magne Seland i Åpen folkekirke. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Gard Realf Sandaker-Nielsen
    Leder av Åpen folkekirke
  • Thor Magne Seland
    1.kandidat, Åpen folkekirke, Stavanger

På lederplass (2.8.) forventes det av en seriøs avis som Stavanger Aftenblad at man ikke er lempelig med fakta. Ja, det er nytt med tre lister i kirkevalget i år. Ja, det er mange som er forvirret. Da er det greit med litt oppklaring i stede for å villede velgerne.

Rimelig frekt

Åpen folkekirke er en liste som er politisk uavhengig. Punktum. På lista er det flere samfunnsengasjerte kandidater som også har fartstid fra politikken. Hele spekteret av partier er representert, det er kandidater fra SV, Ap, Sp, KrF, V og H. Antallet er jevnt fordelt og det er rimelig
frekt å «defineres som tilhørende en politisk venstreside». Det er ikke partipolitikk i programmet til Åpen folkekirke. Det er et program samtlige på listen står fjellstøtt bak. Og det er kirkepolitikk. Ikke et redskap for politiske partier og retninger.

Å kalle Nominasjonslisten en form for samlende sentrumsliste, er like feil. På lista er kandidatene ikke bundet av et felles program for hvilken retning de ønsker kirken skal velge. Det er kandidater som er uenig i at kirken skal ha to syn på likekjønnet ekteskap, og det er kandidater som er for dette synet. Men det er ikke lett å finne ut hvem som mener hva. Ved å stemme på denne lista kan man risikere å stemme inn kandidater som en er direkte uenig med. Er det demokrati?

Bønnelista er ryddig i sine meninger. De har et felles program. Og har et konservativt syn på hvilken retning kirka skal ha. Det er forutsigbart for de som er enig med dem. Vi er uenig, det betyr ikke at vi er radikale. Vi vil videreføre Kirkens to legitime syn i denne saken. Og Kirken tåler
meningsbrytninger som holder seg til sak.

Når Aftenbladet på toppen av det hele avslutter med «målet for kirken er å være en stemme som fremmer kirkens verdier om fellesskap, solidaritet og nestekjærlighet», lurer vi på om det
ekskluderer oss? Det er jo som tatt rett ut av vårt valgprogram som Aftenbladet umulig kan ha lest?

Forventer en beklagelse

Alle som står på Åpen folkekirke sin liste ønsker å bidra til å utvikle Kirken til å bli en like viktig samfunnsaktør som den historisk har vært, å tillegge oss noen annen agenda kan vi ikke akseptere. Vi vil ha en sterkere folkekirke. Og vi trodde meningsbrytninger og demokratiske
prosesser var en styrke, ikke en trussel. Vi forventer Aftenbladet vil beklage.

Les også

Aftenbladets leder: Et politisert kirkevalg


Les også

Kirkevalget bør handle om Kirkens framtidige organisering

Les også

Kian Reme: Åpen dør og lukket alter?

Les også

Thor Magne Seland: Gjør døren høy, gjør porten vid!

Les også

Dorrit Vignes Isachsen: Flere lister i kirkevalget øker konfliktnivået

Les også

Visste du at kirkevalget kan bli avgjort av små, lukkede nettverk?

Les også

Troen viktigere enn politikken i Kirken

Les også

Therese Egebakken: Er fire meter høyt nok, Åpen folkekirke?

Les også

Magne Hersvik: Hva en tror på er viktigere enn hvor sterk troen er

Publisert: