Korona-appen bør få oss til å tenke

KRONIKK: Myndighetenes app for å overvåke smittespredningen er et skritt på veien til et samfunn ingen ønsker.

Publisert: Publisert:

Folkehelseinstituttet og selskaper Simula Research Laboratory utvikler nå en app som overvåker personer døgnet rundt. Data som samles inn, skal brukes til smitteoppsporing. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Sissel Haugdal Jore
    Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Ole Andreas Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
iconDenne artikkelen er 130 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Fredag 27. mars, litt over to uker etter at de første alvorlige koronatiltakene ble iverksatt, annonserte helseminister Bent Høie at koronaviruset skulle bekjempes ved hjelp av ny digital teknologi; en korona-app for smitteoppsporing.

At kriser brukes for å legitimere og innføre tiltak som samfunnet ellers ikke ville ha tillatt, er et velkjent fenomen innenfor kriseforskningen. I krisetider ønsker folk handlekraftige og besluttsomme ledere og en effektiv politikk.

Et av de mest velkjente eksemplene i nyere tid er hvordan USA i tidsperioden etter 11. september 2001 innførte en rekke overvåkningstiltak i krigen mot terrorisme, tiltak som aldri ville ha blitt støttet av det amerikanske sivilsamfunnet under normale omstendigheter.

I Norge var vi nylig vitne til forslaget som ble lagt frem til ny «koronalov». Forslaget møtte kraftige protester, som heldigvis ble tatt til følge. Spørsmålet er nå om vi igjen har blitt stilt ovenfor et såkalt «koronatiltak» som vi under normale forhold aldri ville akseptert?

Vil kartlegge alle bevegelser

Appen som skal bekjempe koronaviruset skal utvikles av Folkehelseinstituttet og selskapet Simula og skal brukes til å varsle alle de som har vært i kontakt med en smittet person. Appen vil samle data ved hjelp av GPS og Bluetooth, som blir kryptert og deretter lagret i en egen skyløsning. Dersom en bruker blir konstatert smittet med viruset, vil det være mulig å spore alle de telefonene som har vært i nærkontakt med den smittede de siste 14 dagene.

Myndighetene kan altså kartlegge våre bevegelser, hvor og hvor lenge vi oppholder oss på en plass eller sammen med andre, og hvem vi befinner oss i nærheten av.

Et slikt tiltak er uten tvil en sterk inngripen i folks rett til privatliv og personvern. Selv om myndighetene understreker at det er frivillig å laste ned appen, er det all grunn til å spørre om befolkningen egentlig forstår hva de frivillig samtykker til.

Typisk for autoritære stater

I den pågående koronadebatten er vi blitt vant til å høre at folk har tillit til den norske staten, og at ingen myndigheter har til hensikt å misbruke våre personvernopplysninger. Like fullt er det verd å minne om at det er autoritære stater som er først i rekken til å anvende digitale virkemidler i overvåkning og kontroll av egen befolkning.

Historikeren Yuval Noah Harari skrev nylig i Financial Times at autoritære regimer, med Kina i spissen, allerede har tatt i bruk overvåkningsverktøy i kampen mot koronaviruset. Ved å overvåke innbyggernes smarttelefoner, bruke hundre millioner ansiktsgjenkjenningskameraer og forplikte folk til å sjekke og rapportere kroppstemperatur og medisinsk tilstand, kan kinesiske myndigheter ikke bare raskt identifisere mistenkte koronavirusbærere, men også spore bevegelser og identifisere alle de kommer i kontakt med. En rekke mobilapper advarer også innbyggerne om deres nærhet til smittede personer.

Ifølge Harari har også Israel tatt i bruk overvåkningsteknologi opprinnelig utviklet for å gjenkjenne terrorister i kampen mot viruset.

Les også

UiS-forskere: «Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?»

Legitimerer diktaturers misbruk

Når Norge benytter digital teknologi og smitteoppsporing for å bekjempe viruset, kan vi i neste omgang risikere å komme i en situasjon hvor totalitære regimer henviser til at også liberale stater (som Norge) i krisetider må benytte ikke-demokratiske virkemidler.

Norge, som er kjent for å være en forkjemper i kampen for demokrati og personvern, bærer derfor et stort ansvar for å ikke legitimere tiltak som brukes av andre stater til undertrykking og overvåking av egne borgere.

For første gang i historien står vi nå ovenfor en situasjon der myndighetene har mulighet til å overvåke borgerne 24 timer i døgnet. Selv om denne appen kan være et effektivt tiltak mot smittespredning, kan det allikevel være andre argumenter som tilsier at vi i Norge bør avstå fra å bruke slike virkemidler i kampen mot viruset.

Ønsker vi dette?

Korona-krisen vil ikke vare evig, men mange av tiltakene vi velger å ta i bruk vil bli en del av samfunnet vårt også etter at krisen er forbi. Avgjørelser som tas nå, vil være med på å skyve grensene for hva vi anser som legitime digitale tiltak også etter at krisen er over. Vi må – selv i en krisetid – huske på at alle små tiltak kan være små skritt i en stor samfunnsendring som ingen vil ha.

Dersom norske myndigheter velger å ta i bruk denne appen, må man ikke bare spørre seg om det er et nyttig tiltak i den pågående krisen, men også tenke gjennom om dette er den samfunnsutviklingen vi ønsker.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  2. Utradisjonelle munnbind i vinden: – Viktig at de ser bra ut

  3. Knusende rapport om forholdene på konsert i Egersund lørdag

  4. Bartender smittet i Haugesund – kommunen etterlyser pubgjester

  5. Vgs-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

  6. Nedslående beskjed fra Raja til idretten

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. App
  4. Overvåkning
  5. Teknologi