Naturvern er også klimakamp

DEBATT: Produksjonen av vindkraft legger beslag på store landarealer. Urørt natur gjøres om til industriområder. Dette får store konsekvenser for flora og fauna i områdene.

Publisert: Publisert:

«Ved å verne om naturen, verner vi om vårt eget livsgrunnlag, Mennesket er også natur. Den veldige vekst i friluftsliv viser at naturen betyr mye for svært mange», skriver Knut Sellevold. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Knut Sellevold
    Sandnes
  1. Leserne mener

Vindturbiner er veldig klimavennlige, slår Per Ove Skorpen – daglig leder i Norsk Vind – fast i Aftenbladet 30. januar. Vi må ha vindkraft for å dekke vårt energibehov i framtiden.

Selv om vindkraftutbyggingen stopper opp, vil Norge kunne levere nok energi til at vi fortsatt har strømoverskudd til det grønne skiftet. Disse ordene kommer fra sjefen for Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen. Han er ikke alene om å hevde dette. En rekke kompetente fagfolk mener at gjennom tiltak som opprusting av gamle vannkraftverk, energisparing og solenergi vil Norge i framtiden kunne produsere mer enn nok strøm både til eget forbruk og eksport. Jeg har vondt for å tro at disse driver med feilinformasjon. De har ingenting å vinne ved å gjøre det.

Fellesskapets beste

Produksjonen av vindkraft legger beslag på store landarealer. Urørt natur gjøres om til industriområder. Dette får store konsekvenser for flora og fauna i områdene. Miljøverninstanser nasjonalt, regionalt og lokalt er blitt overkjørt i mange av de konsesjoner som er gitt. Dette blir tydelig når en leser høringsuttalelser knyttet opp til dokumentet «Nasjonal ramme for vindkraft». Det er disse instansene som kjenner områdene og som er satt til å forvalte dem. Denne forvaltning skal skje i avveining mellom natur-, miljø og friluftsinteresser opp mot utbyggingsinteresser. Forvaltningen skal være til fellesskapets beste.

Det er konfliktskapende å tvinge vindkraft inn på lokalsamfunn som ikke ønsker det.

Mennesker er også natur

I 2019 fikk vi og klimarapport fra FN. Den sier klart fra om at menneskenes inngrep og påvirkning på urørt natur og artsmangfold i dag er for vidtrekkende og forverres raskt. Reduksjon av bio- og artsmangfold er en like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene. Ved å verne om naturen, verner vi om vårt eget livsgrunnlag, Mennesket er også natur. Den veldige vekst i friluftsliv viser at naturen betyr mye for svært mange. Økologi og naturvern er saksområder mange er opptatt av. Mange har en økosofisk tilnærming til virkeligheten. Grunnleggende tanker her er at alt liv har en verdi i seg selv uavhengig av nytteverdien for mennesker. En går fra et grunnsyn på tilværelsen sentrert rundt mennesket til et grunnsyn som har all natur som utgangspunkt. Dette inkluderer også mennesket, og setter oss inn i den store helheten vi er en del av og avhengig av.

Lover og regler skaper trygghet og forutsigbarhet i samfunnet. Men de må stadig gjøres til gjenstand for nye vurderinger. Ny kunnskap og erkjennelse, endrede betingelser i kultur og samfunnsliv og ny tilnærming til moralske og etiske verdier kan komme i konflikt med eksisterende lover. Vindkraftutbyggingen er så kontroversiell at den har sprengkraft i seg til å utløse aksjoner. Noen av disse aksjonsformene kan beskrives som sivil ulydighet. Her er det ikke økonomisk vinning som er motivet, men en moralsk overbevisning om at naturens rettsvern er truet. Skal vi unngå dette i 2020, må det endringer til.

Skattelegges likt

Skatte-, avgifts- og konsesjonslovgivningen må endres. Vindkraft og fiskeoppdrett som bruker fellesskapets arealer, må skattelegges likt med vannkraft og oljeindustri. Naturens rettsvern må styrkes ved at natur- og miljøverninstanser får større medinnflytelse i beslutningsprosessene.

En må ha en grunnleggende respekt for sentrale-, regionale- og lokale planer og prioriteringer av arealer. Det er konfliktskapende å tvinge vindkraft inn på lokalsamfunn som ikke ønsker det. Gamle konsesjoner må gjennomgås på nytt og gis nye konsesjonsutredninger når de opprinnelige vilkårene endres. Satsing på natur- og miljøvern er like viktige i klimakampen som reduksjon av CO₂.

Kampen mot klimaendringene må ikke ødelegge vårt moralske kompass som forvaltere av livet på jorda. Einar Skjæråsen har med enkle ord vist oss at i en tid med klimaendringer er det noe fundamentalt vi ikke må glemme.

Du ska itte trø i graset
Spede spira lyt få stå
Mållaust liv har og ei mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Publisert: