Hvor er de nøytrale forskerne blitt av?

DEBATT: Forskere skal tilstrebe å holde sine meninger og følelser for seg selv.

«Forskernes følelser er ikke tilgjengelig for faglig kritikk slik de faglige påstandene er. Derfor skal man formidle det man har kommet frem til i faglige, dvs. nøytrale, termer», skriver Per Arne Bjørkum. Foto: Jan Inge Haga

Debattinnlegg

  • Per Arne Bjørkum
    Tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nærmest daglig er det oppslag med forskere som er bekymret for hva de har oppdaget eller sett. Forskere som røper sine innerste følelser på den måten, fremstår som spesielt åpne og ærlige. Det er imidlertid en misforstått åpenhet. Forskere skal tilstrebe å holde sine meninger og følelser for seg selv.

Nøytrale termer

Det er gode grunner for at det må være slik. Forskernes følelser er nemlig ikke tilgjengelig for faglig kritikk slik de faglige påstandene er. Derfor skal man formidle det man har kommet frem til i faglige, dvs. nøytrale, termer. Punktum.

Når følelser blir brukt til å underbygge forskningsresultater, er det ikke bare den enkelte forsker som blir rammet/blottstilt.

I noen fagfelt er dette kravet lett å etterleve. Hvis ei bru kollapser, vil en ingeniør forklare det med materialtretthet, en konstruksjonsfeil eller overbelastning.

Det er tilsynelatende ikke lett å forholde seg like kjølig til klimautfordringene. Noen klimaforskere gir uttrykk for at de frykter vi styrer mot en katastrofe. Andre har gått noe lengre og forklart at de har fått store personlige problemer, en slags «klimaangst», med tanke på utsiktene. Slikt er egnet til å skremme menigmann, men vi bør egentlig spørre oss om slike personer er egnet til å forske på klima.

Rammer anseelsen

Når følelser blir brukt til å underbygge forskningsresultater, er det ikke bare den enkelte forsker som blir rammet/blottstilt. Det rammer også forskningens møysommelige oppbygde anseelse – og dermed også de forskerne som evner å etterleve forskningens krav om nøytralitet og saklighet. Disse forskerne slipper trolig ikke så lett til i mediene. Det blir lett for mange faglige forbehold og slikt blir det ikke mange klikk av. Da er det antagelig mer lønnsomt å tirre lesere med overskrifter av typen «Klimaforsker skremt av ... » eller «Forskere sjokkert over ...», etc.

De som lager denne type oppslag gjør neppe noe galt. Vær Varsom-plakaten sier nemlig bare at man skal vise «særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser» (min utheving). Det kan imidlertid være en ide å revurdere nåværende tolkning av plakaten. Av hensyn til forskerne. Forskningen. Og leserne.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap

Mest lest akkurat nå

  1. Viking får bot etter Berntsen-exiten: - Vi mener dommen er feil

  2. For 20 år siden fikk søskenparet fra Figgjo en idé. I dag er de med på å drive en milliardbutikk

  3. Ordførere frykter kø-katastofe og ber Nye Veier overta ny E39 Osli-Ålgård

  4. Vegvesenet varsler søksmål etter Ryfast-forsinkelsen

  5. EU sikrer 1,8 milliarder vaksinedoser

  6. Slik fikk nærbutikken på Høle ny giv under pandemien