Regjeringens angriper givergleden

DEBATT: Den nye regjeringen bruker første budsjettmulighet til å halvere øvre grense for skattefradrag av gaver til frivillige organisasjoner.

«De eneste som fremstår som vinnere ved endringen er regjeringen selv, som frigjør midler de selv kan fordele», skriver Egil Elling Ellingsen.

Debattinnlegg

  • Egil Elling Ellingsen
    Egil Elling Ellingsen
    Pastor i IMI-kirken
Publisert: Publisert:

Slik reduserer de et insentiv for giverglede og engasjement en drøy måned før frivillighetens år. Statssekretær Lars Vangens forsvar av endringen i Vårt Land 15. november reiser nye spørsmål.

Hvilket bilde har regjeringen?

For det første: Vangen mener ordningen først og fremst er et gode for folk med høy inntekt. Et raskt regnestykke viser at øvre grense for fradrag etter den foreslåtte endringen tilsvarer like under 5 prosent av det som var medianinntekt i Norge i 2020. En kan da undre seg over hvilket bilde regjeringen har av giverglede.

Vi har både ulike forutsetninger og tanker rundt det å gi, men det finnes nokså mye erfaring i organisasjonslivet på at giverglede sjelden styres av størrelse på inntekt. Og det finnes en god gruppe mennesker som gir vesentlig mer enn 5 prosent av inntekten sin. En sa det slik: «Endringen rammer ikke rike, som i stor grad gir gjennom sine selskap, men vanlige folk som tar uvanlige valg.»

Mitt første spørsmål til statssekretær Vangen er: Hva legges til grunn for påstanden om at eksisterende ordning først og fremst er et gode for folk med høy inntekt?

Kan være en motivasjon

Når det er sagt: Den primære motivasjonen for å gi ligger selvsagt ikke i skattefradrag. Derfor vil denne endringen heller ikke medføre noe umiddelbart ras i giverinntekter. Min erfaring er imidlertid at ordningen for mange kan innebære en motivasjon til å gi noe ekstra, fordi man vet skattefradraget er der. Denne motivasjonen reduseres, og vil over tid kunne merkes.

Statssekretær Vangen sier regjeringen heller vil gi disse pengene direkte til organisasjonene. Det framstår dermed som man ikke vil svekke de frivillige organisasjonene. Når regjeringen likevel velger å gjøre en endring, kan man undre seg over hvem som er tenkt å tjene på dette. Giverne kommer åpenbart ikke bedre ut av det. Organisasjonene mister et redskap til å motivere folk til å gi mer, og tjener neppe på det. De eneste som fremstår som vinnere ved endringen er regjeringen selv, som frigjør midler de selv kan fordele.

Mitt andre spørsmål til statssekretæren er derfor: Hvem mener regjeringen at vil tjene på denne endringen?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  4. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  5. – Dette er en suksess

  6. Snart skal han hedres. Men hedersgjesten selv klarte ikke å holde sitt høytidelige løfte: Å ikke dø før 11. desember