Fremtidig klima-avkastning kan beregnes

KRONIKK: Seniortanken trenger kanskje også et korrektiv?

«Vi er trygge på at det fremtidige, positive klimabidraget, fra både eksempelet Otovo og andre teknologi- eller tjenesteselskap, kan modelleres og gi nyttige analyseresultater», skriver Einar Gamman.
  • Einar Gamman
    Einar Gamman
    Siv.ing. og MBA, seniorpartner i EV Private Equity
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I en kronikk av Nysnøs adm. direktør Siri M. Kalvig i Nysnø 17. november og et debattinnlegg av skribenter fra Seniortanken 7. desember diskuteres behovet for et «karbonets regnskapssystem». Det debatteres hvordan man, om mulig og på en forsvarlig måte, kan beregne klimamessig avkastning på en investering.

Robuste metoder for å gjøre slike beregninger finnes. Anvendt på riktig måte viser disse stor nytteverdi ved utøvelse av aktivt eierskap.

Siri Kalvig: «Nå må vi begynne å varsle klimaeffekten»
Les også

Seniortanken: «Nysnø trenger et korrektiv»

Spå eller analysere fremtiden?

Se for deg en bærekraftsfokusert bedriftsleder som vurderer om det skal investeres i et nytt produkt, en ny tjeneste, et oppkjøp eller en ny produksjonslinje. Gode, velprøvde finansanalytiske verktøy og metoder er vi godt kjent med, men hvordan kan fremtidige klimaeffekter analyseres?

Altfor mange slipper i dag unna med lovnader (les: spådommer) om «grønne skoger», uten å kunne legge begrunnede data på bordet for hva man faktisk bidrar med. Som Siri Kalvig påpeker, her er det et klart forbedringsbehov.

Teknologiens rolle – klinten og hveten

Skal vi ha en sjanse for å nå noe i nærheten av Parisavtalens mål for begrensning av den globale oppvarming, må samfunnet de-karboniseres på de aller fleste plan. Dette handler ikke bare om å fremskaffe nok fornybar energi som over tid skal erstatte fossile kilder. Parallelt må vi ha søkelys på energieffektivisering, elektrifisering og omlegging av eksisterende, store som små, energikonsumerende prosesser.

Det er «opplest og vedtatt» at teknologiutvikling står sentralt i denne sammenheng. Men hvordan skal da investorer og bedriftseiere settes i stand til å plukke ut investeringsmulighetene som sikrer både god finansiell avkastning og samtidig maksimerer unngåtte eller reduserte fremtidige klimagassutslipp? Hvordan skal man skille «klinten fra hveten» og unngå «grønnvasking»?

Svaret ligger selvsagt igjen i gode kvantitative analyser. I tråd med Seniortankens observasjon er det nok her behovet for ingeniørkompetansen kommer inn.

Systematisk og standardisert

I EV Private Equity har vi jobbet med energiteknologi i snart 20 år. Hele vår historikk er relatert til aktivt eierskap i bedrifter med ledende teknologi og tjenester for energieffektivisering og økt produktivitet. Det meste har vært rettet mot oljesektoren, men i de senere år har fokus på nye investeringer utelukkende vært satt på den såkalte energitransisjonen og investeringer som bidrar med målbare og meningsfulle klimagevinster.

Vi så tidlig behovet for bedre analyseverktøy for å kvantifisere den mulige klimaeffekten av en investering. Med ingeniørens grundighet og ekstern konsulentbistand gikk vi systematisk til verks og kartla alle relevante regelverk og standarder for klimagassberegninger og rapportering, med spesielt søkelys på hvordan både faktiske egne utslipp og fremtidige unngåtte utslipp («avoided emissions») på en riktig og trygg måte kunne kvantifiseres.

Vi utarbeidet et analytisk rammeverk som vi nå bruker både i oppfølging av eksisterende portefølje, for tiden 21 bedrifter i inn- og utland, samt i vurderingsfasen for alle av nye investeringsmuligheter.

Nytteverdien er tydelig både i investeringsarbeidet og i det strategisk operasjonelle. Sammen med partnerne Arkwright og Eviny Ventures startet vi tidlig i år et løp for å gjøre metoden tilgjengelig for andre. Et eget tjenesteselskap er etablert, en velkvalifisert ledelse er ansatt og første versjon av en sky-basert programvareløsning, xIQ, er lansert.

Djevelen er i detaljene

Kalvig bruker Nysnøs investering i solcelleselskapet Otovo som et eksempel på hvordan framskrivning av klimaeffekt kan ha nytte, hvorpå Seniortanken fremfører sin skepsis, gir «korreks» og stiller spørsmål ved egnethet av slike beregninger.

Nå har hverken Seniortanken eller vi sett detaljene i Nysnø/Otovo sine beregninger. Men om beregningene er gjennomført med bruk av rette sammenligninger, parametere, forutsetninger, detaljeringsgrad og i henhold til relevante regelverk, støtter vi Kalvig i hennes syn på den opplagte nytteverdien.

La oss igjen slå fast at de fleste typer framskrivninger vil være beheftet med usikkerhet. Jo lenger frem man prøver å se, desto større usikkerhet. Dette faktum må allikevel, og for all del, ikke stoppe oss i å anvende slike analyser som beslutningsstøtte i arbeidet med å finne, utvikle og videreutvikle bærekraftige løsninger.

Vi er trygge på at det fremtidige, positive klimabidraget, fra både eksempelet Otovo og andre teknologi- eller tjenesteselskap, kan modelleres og gi nyttige analyseresultater.

Kontrollerbart

Innen økonomi og finans har vi innarbeidede rutiner for regnskapsføring, sammenligning mot budsjetter, prognoser og langtidsplaner. Faktiske resultater vil forenklet være en funksjon av utført aktivitet (les: salg) og summen av innsatsfaktorene som må til for å levere denne aktiviteten.

Det er også innarbeidet praksis at resultatene kontrolleres og revideres av en tredjepart.

For bedriften gir det periodiske resultatet viktig innsikt, som igjen brukes til å oppdatere og eventuelt justere synet på virksomhetens konkurransekraft, prognoser og langtidsplaner.

Vi har valgt å bruke en helt parallell tilnærming til klimagassregnskapet både når det gjelder en bedrifts egne utslipp og eventuelt unngåtte utslipp de muliggjør i kundens verdikjede. Rammeverket produserer et datagrunnlag som er tilrettelagt for kontroll opp mot faktisk aktivitet, samt oppfølging, oppdatering og eventuell justering av forutsetninger for beregning av fremtidig klimaeffekt.

Publisert: