Energiloven bør endres

DEBATT: Kanskje det er på tide å ta mer politisk styring igjen?

«Det blir ganske absurd å først tappe forbrukerne og industrien gjennom ekstreme strømpriser, og så betale tilbake etter en eller annen modell», skriver Svend Øvrebekk.

Debattinnlegg

  • Svend Øvrebekk
    Siv.ing., elkraft
Publisert: Publisert:

Først kom forbindelsene til Sverige, tidlig på 70-tallet. Norge og Sverige har begge mye vannkraft, og resultatet var egentlig bare at antall magasiner og kraftverk økte. Så kom kablene til Danmark utover 70-og 80-tallet. Danmark har mye kullkraftverk, og de bør produsere jevnest mulig. Derfor var tanken å importere til Norge om natten, lagre energien i vannmagasinene og eksportere om dagen. Samme over året; import i tørre år og omvendt i våte år.

Den gang var energiomsetningen i stor grad politisk styrt, via offentlige etater.

Velfungerende system

Strømprisen ut til forbrukerne var ganske konstant, og magasinfyllingen hadde klare grenser for nedtapping o.l. Kjøp og salg av energi gikk via Samkjøringen, men ikke varierende spotpris ut til forbrukerne. Strømmen var dyrere om dagen enn natten, men forutsigbart. Et velfungerende system, hvor også norsk vindkraft kunne vært lagt inn.

På lenger sikt bør energiloven revideres kraftig.

I 1990 ble ny energilov vedtatt. Den var verdens mest liberale energilov, og overlot energibransjen til markedskreftene/økonomene, praktisk talt uten politisk styring. Dette ser vi konsekvensene av i dag.

Senere er mer styring overlatt til EU, bl.a. via ACER. Myndighetene i Norge har gitt fra seg svært mye kontroll, og dette går nok opp for noen i dag.

Vindkraft ble forfordelt

Neste milepæl var de grønne sertifikatene. Tanken var sikkert litt god, men innretningen ble helt feil. Forbrukerne betaler noen øre pr kWh til et fond som skal støtte ny, fornybar energiproduksjon. Feilen er at vindkraft ble kraftig forfordelt. Hvorfor i all verden kan utenlandske fond eie nesten all vindkraftproduksjon i Norge? Og, enda verre; hvorfor kan de selge energien ut av landet på langsiktige kontrakter? Dette er selvfølgelig ikke lov når det gjelder vannkraft.

På toppen av det hele er beskatningen av rehabiliterte vannkraftverk mye hardere enn for vind. Derfor ønsker ikke energibransjen å satse på fornyelse av gamle vannkraftverk, dessverre.

Kabler til utlandet

Så kom kablene til Nederland, Tyskland og England, alle med lik kapasitet, 1400 MW. De kablene er knyttet til leveringskontrakter, og forventninger fra EU om norsk, fornybar energi. Kapasiteten er ikke på langt nær nok til å «redde» Europa, men det er mer enn nok til å gi oss enormt høye strømpriser. Jo flere kabler, desto høyere strømpriser her i landet, garantert. Særlig når flere land tilknyttes, med hver sine priser.

Problemet nå er også at andelen uforutsigbar vind- og solenergi inn i systemet er så stor i forhold til vannkraften at prisene egentlig styres av tyske og engelske værmeldinger.

Kanskje det er på tide å ta mer politisk styring igjen? Det blir jo ganske absurd å først tappe forbrukerne og industrien gjennom ekstreme strømpriser, og så betale tilbake etter en eller annen modell. På lenger sikt bør energiloven revideres kraftig, og strømprisene bli jevnere, slik at det blir motiverende å bruke strømmen smartere.

Publisert: