Leterefusjonsordningen er ikke en subsidie

«Vi må vi slutte å si at olje- og gassnæringen er en subsidiert næring i Norge», skriver Svein Olav Simonsen.

Debattinnlegg

  • Svein Olav Simonsen
    Svein Olav Simonsen
    Regiondirektør, NHO Rogaland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

DEBATT: Diskusjonen om ressursforvaltningen på norsk kontinentalsokkel har nok en gang blusset opp, og nok en gang kaller selv svært sentrale og kompetente politikere leterefusjonsordningen for en subsidie.

La oss slå fast en gang for alle: Leterefusjonsordningen er ikke en subsidie. Eller som de sier det i grønn skattekommisjon: «Nåverdien av leterefusjon og framtidig skattefradrag er den samme, og leterefusjonsordningen innebærer dermed ingen subsidie.» De som vil ha den tekniske forklaringen kan ta kontakt.

Like finansielle vilkår

I 2005 ble det boret ni letebrønner utenfor Norskekysten. Interessen for å finne og dokumentere hvilke verdier som lå i havbunnen hele det norske folket eier sammen, var sterkt minkende. Man ble derfor enige om å lage en ordning som gjorde at mindre selskap, som ikke allerede hadde oljeproduksjon i Norge, kunne få like finansielle vilkår som de store som alt er her.

Resten er for så vidt historie, men veldig grovt regnet 4000 millioner fat olje-ekvivalenter siden er det liten tvil om at dette var en god ide. Uten de kreative letemodellene til nye selskap som Lundin hadde antagelig ikke Johan Sverdrup-feltet blitt oppdaget, for eksempel. Selv med dagens oljepris tilsvarer funnene en salgsverdi på drøye 2000 milliarder kroner. Penger, det også. Og det er mer å hente der ute. Våre felles verdier.

Gjennom petroleumsskatten, eierskapet i Statoil og direkte eierskap forvaltet av Petoro (SDØE) får det norske folk over 90 prosent av verdiene som skapes gjennom forvaltning av norsk kontinentalsokkel. Så lenge det er et behov for oljen og gassen, vil det være riktig å finne og produsere dem. Å forvalte de på en god, trygg og så bærekraftig måte som mulig.

Så kan vi heller diskutere hvordan vi skal forvalte den store verdiskapingen til det beste for verden og fremtidige generasjoner. For eksempel til å utvikle effektive løsninger for karbonfangst og lagring, slik at oljen og gassens fantastiske egenskaper som energibærere kan utnyttes også utover et 30-års-perspektiv. Til å lage verdens beste skole, universiteter og forskningsmiljøer og gi vekstvilkår for nye bedrifter. I tillegg til å være den sentrale bærebjelken i velferdsstaten – grunnlaget for at vi er verdens beste land å bo i.

Ikke sant

I det minste må vi slutte å si at olje- og gassnæringen er en subsidiert næring i Norge. Det er ikke sant og slike påstander bidrar til å forvirre en viktig debatt.

Les også

  1. Oljegiganter flykter fra høy norsk oljeskatt

  2. – Det har alltid gått et skille mellom Østlandet og kysten i oljepolitikken

  3. Staten brukte 2 milliarder - får 16 tilbake

  4. Rekordtall for oljefondet

Publisert:
  1. Debatt
  2. Oljeproduksjon
  3. Oljepris
  4. Johan Sverdrup-feltet

Mest lest akkurat nå

  1. Sira Kvinas største magasin er mer enn halvert. Nå ses villreinens gamle trekkvei

  2. 68 Nortura-ansatte mister jobben på Forus: – En ned­slående beskjed

  3. Nå får du 1200 kroner for fire piggdekk i Stavanger

  4. – Aftenbladets forside er ikke avisen verdig

  5. Den draps­siktede fra Kongs­berg bodde i Stav­anger

  6. Lokal trio tatt ut på landslaget