En ny fortelling om framtiden

KRONIKK: Vi lever i en spennende tid men trenger nye fortellinger vi kan tro på. Mange venter på en fortelling om fornybar-regionen Stavanger.

Publisert: Publisert:

Framtiden blir elektrisk, og den blir fornybar – med for eksempel solcellepaneler i bygningsfasader. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Arkitekt, professor ved UiS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den må handle om fremtiden, om ungdommene, som på mange måter er mer ansvarlige og motiverte enn på lenge i sin søken etter fremtidsrettet kompetanse. De ser at mange av de 40 000 oljearbeidsledige på Vestlandet er preget av en no-hope-future mentalitet.

Universitetenes rolle er å peke på visjoner, på innovasjon, på muligheter som viser at vi tror på samfunnsoppdraget, å «utfordre det velkjente og utforske det ukjente», søke uavhengig kunnskap og se langt inn i fremtiden.

Superforecasting

Ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved UiS leder jeg et kurs om Technologies and Ideas for Sustainable Cities. I et endringsklima er byene sårbare risikosoner, gode steder for mange, men vonde for andre.

Bærekraftige byer utvikles over tid. Byplanlegging krever framsynthet, en evne som kan utvikles. Forskning viser at analytikerne, kommentatorene og forecasterne med klippekort til redaksjonene, ofte bommer grovt, noe Brexit og Trumpit er eksempler på. Et tyveårig forskningsprosjekt i USA som målte tusenvis av eksperters og vanlige folks evne til å superforecaste, avdekket at vanlige folk kom best ut. De mer kjente analytikerne, gjengangerne, bommet så grovt at det var pinlig. De var ikke uavhengige, men fordomsfulle.

Byplanlegging

Når byplanleggere nå skal skape et nytt Ullandhaug med et sykehus (SUS) som i 2030 i areal vil tilsvare fire Amfi Madla, må man ha fjernlyset på. For, i tillegg tenkes UiS utvidet til 230.000 kvadratmeter i 2040. SUS’ 250.000 kvadratmeter, hvorav 40.000 i parkeringsbygg, viser stor tro på privatbilismen. Spørsmålet er ikke om vi skal bygge etter dagens kravnivå, men om vi skal bygge etter nivået i 2040 eller 2060. Hva skal vi strekke oss etter og vise dagens 11.000 UiS studenter? Tror vi på en grønn eller svart fremtid?

Allerede for over tyve år siden, i 1995, ble det arbeidet med å videreføre elbussprosjektet ved hjelp av et internasjonalt EU-samarbeide som forfatteren hadde gleden av å delta i sammen med Stavanger Kommune og SOT. Faksimile: Aftenposten 6.7.1995.

Klima og transport

I den fremtiden ungdommen skal leve og arbeide i vil de erfare at Norges forpliktelser etter klimaavtalen i Paris førte til mer energieffektive nye og eksisterende bygninger og et transportsystem som er nærmest utslippsfritt. Alle privatbiler som selges fra 2025, vil sannsynligvis være elbiler med levetid på 15–20 år. Nesten hele transportsektoren (privat-, vare- og kollektiv-) vil kunne være utskiftet til elektrisk-, hybrid- og hydrogendrift rundt 2040. Nesten hele energiforsyningen vil da kunne være fornybar. Dagens skyttergravdebatt om energikilder og klimagassutslipp vil være historie – i 2040. Utfordringen blir mode-shift fra privatbil til kollektiv, sykling og gåing. Det må tenkes radikalt nytt, investeres for fremtiden og det må gjøres nå.

  • Les også: Oljeavhengighetens svakheter

Bygningers fasader vil i fremtiden kunne bestå av solceller som produserer strøm på den årstiden hvor energibehovet er størst, høst vår og vinter. Da treffer solstrålene veggene, ikke takene. Slike sol-fasadematerialer vil være rimeligere enn mange tradisjonelle fasadesystemer. Her et nytt hus med fasadeintegrerte solceller i Randaberg (2016), tegnet av forfatteren. Foto: Harald N. Røstvik

Bygninger

Mens kjøretøy har en kort levetid på 15–20 år, har bygninger en lang levetid på 40–100 år og må være endringsdyktige. Men endring er kostbart, så vi må unngå å lage løsninger som raskt utdateres. EU-direktivet Energy Performance of Buildings (ED 2010/31/EU) medfører i praksis at alle store nye bygg etter 2020 vil måtte være nær nullenergibygg. Og ved 2040 vil bygninger, byer og regioner produsere mer ny fornybar energi enn deres eget behov, fra bygningenes omhyllingsflater og landskapet rundt. Et varmere klima vil redusere oppvarmingsbehovet, mens kjølebehovet vil stige.

Fremtidens energisystem

I denne nye fortellingen er bioenergi neppe klimanøytral. Solenergi, vindkraft og varmepumper vil være i utstrakt bruk i smarte, co-gen energieffektive bygg- og i transportsektoren. Fremtidens energisystem blir et samspill mellom flere energikilder med ren vannkraft som fundament. Fremtiden blir elektrisk, og bygg- og transportsektoren vil dele felles batteribuffere.

Strømproduserende solceller med levetid minst 40 år blir konkurransedyktige fordi prisen i Norge, som i 2015 lå 70 prosent over kontinentets, faller når et marked ble etablert. Byggfasadene blir solfangere. Det gir størst effekt når man mest trenger energien, vår og høst når solen er lav. Kostbare fasader blir erstattet av solceller fordi de er «gratis» på grunn av dobbelfunksjonen. «Solrett»-lovverket vil stå sterkt. Det blir ulovlig å skygge for naboens dyrebare solstråler.

Ullandhaug-utfordringen

På Ullandhaug kan det skapes en spennende og troverdig visjon, en inspirerende fortelling som peker langt frem og utfordrer sementerte «sannheter». Den ambisiøse energistrategien i Kvalitetsprogrammet for den fremtidige Madla-Revheim-utbyggingen, Plan 2424, som Stavanger kommune engasjerte meg til å utvikle i 2015, bygger på lignende visjoner og ble møtt med åpenhet.

Selv om mange i dag ser det som feil å skape et enormt transportbehov ved å legge UiS og SUS utenfor bykjernen, er det et faktum at UiS, SUS, bedrifter og institusjoner på Ullandhaug ikke bare skal betjene Stavangers 130.000 innbyggere. De skal betjene regionen. SUS skal betjene 360.000 mennesker fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør. Bare tiden vil vise om det var visjonært eller et feilgrep å velge Ullandhaug, for fortellingen er ikke slutt. Den starter nå ved at det skapes et raskt, smart, innovativt transportsystem drevet av fornybar energi, ved at det utvikles et plussenergi-område, et mønsterbruk som folk flest vil ønske å ha et eierskap til. Dette kan brukes i undervisningen til å vise ungdommen at veien fra teori til praksis, fra nåtid til fremtid, er en spennende vei å gå, og at den er full av håp.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kjørte i 140 km/t i 60-sonen

  2. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  3. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  4. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  5. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  6. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  1. Byplanlegging
  2. Energi
  3. Bærekraft
  4. Ullandhaug
  5. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)