Alle rektorer erkjenner visst ikke at mobbing i skolen er et lederansvar

Arbeidstakere som blir mobbet, har mange som kan hjelpe. Det har skolebarn ikke.

Publisert: Publisert:

Kampen mot mobbing handler ikke om mange ord og flotte planer, men om vilje til aktiv inngripen, om rektorenes ledelsesansvar. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Terje Torkelsen
    Førsteamanuensis, dr. theol.
Denne artikkelen er over tre år gammel

Terje Torkelsen, dr. theol. og førsteamanuensis, har forsket på mobbing i kirken og ser paralleller til det som skjer i skolen.

Jeg har forsket på helsefarlige konflikter i arbeidslivet, nærmere bestemt i kirken. Det er slående hvordan man i slike konflikter finner samme type adferd som ved mobbing blant barn og unge: bruk av kontroll, latterliggjøring, sosial isolering, utskjelling, og ryktespredning.Det paradoksale er imidlertid at i arbeidslivet har de som rammes en rekke instanser i sin nærhet som har som oppgave å ivareta deres sak: tillitsvalgte, verneombud, fagforening og Arbeidstilsynet. Barn og unge som mobbes på skolen, har ingen slike uavhengige instanser som følger dem opp. Det finnes riktignok Fylkesmannen og Barneombudet. De er imidlertid fjerne fra elevenes daglige liv.

Slik er de mest sårbare de minst beskyttede. For en familie kan dette i ytterste konsekvens resultere i å måtte skifte av skole, med all den utrygghet det medfører.

Foreldre som går i krigen for barna sine, skal være både ressursrike og utholdende for å få gjennomslag i skolesystemet.

Fungerer for ofte ikke

Utenom foreldre er det kontaktlærer og skolens rektor som må gripe inn. I rettferdighetens navn må vi anta at mange lærere og rektorer er gode talspersoner for elever som trakasseres.

Med jevne mellomrom kommer det imidlertid rapporter i mediene om at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Fortvilede foreldre forteller at barna deres utsettes for store påkjenninger på skolen. Samtidig opplever foreldrene at barna ikke får den hjelpen de trenger. Det grunn til å anta at vi her bare ser toppen av isfjellet. Foreldre som går i krigen for barna sine, skal være både ressursrike og utholdende for å få gjennomslag i skolesystemet.

Om ikke rektor i sin selvforståelse som leder har integrert et dyptgripende ansvar for elever som trakasseres, bør vedkommende tre tilbake lenge før det eventuelt blir spørsmål om oppsigelse.

Rektorenes respons

Kunnskapsdepartementet ser alvoret og vil innføre tiltak som dagsbøter og oppsigelse av rektorer som ikke tar i bruk effektive virkemidler for å stanse mobbing av elever.

Les også:

Les også

Regjeringen truer med bøter og sparken i mobbesaker

19. april i år refererer Aftenbladet rektorers syn på tiltakene. Den gjennomgående reaksjonen er at tiltakene karakteriseres som «trusler» som oppleves «i overkant dramatiske.»

Les også:

Les også

Rektorene mener at dagbøter og trussel om oppsigelse er unødvendig

Jeg savner i denne sammenheng en mer grunnleggende erkjennelse av hvilket problem trakassering av elever representerer, og den helt sentrale funksjon de som skoleledere har i arbeidet mot å forhindre mobbing, heller enn en forsvarspreget klage over virkemidler. For hvordan vi enn snur og vender på det, så er mobbing en grunnleggende ledelsesutfordring .

Bare når rektor har en aktiv tilnærming til mobbeproblemet og signaliserer dette klart nedover til lærerstaben, blir det mulig å få bukt med mobbing. Og her er det ikke snakk om mange ord og flotte planer. Det dreier seg om vilje til aktiv inngripen.

Jeg mener at arbeidet med mobbesaker er en av de mest sentrale oppgaver rektor har som leder. Det ligger et hav av smerte hos den enkelte elev som mobbes, og en dyp fortvilelse hos foreldre som ser barn lide. Om ikke rektor i sin selvforståelse som leder har integrert et dyptgripende ansvar for elever som trakasseres, bør vedkommende tre tilbake lenge før det eventuelt blir spørsmål om oppsigelse.

Vi kan bare tenke oss hvilken skrekk en elev opplever ved å skulle konfronteres med den som herser med ham eller henne.

Risikabelt standpunkt

En av rektorene som intervjues, mener at når en sak meldes, må man først finne ut om det dreier seg om «konflikter elevene imellom» eller en reell mobbesituasjon.

Dette er et risikabelt standpunkt hvor man står i fare for å gå inn i ufruktbare og til dels skadelige prosesser som kan føre til ytterligere belastning for den elev som er rammet. Blant annet ved at man gjennom dialog skal få de to elevene til å snakke sammen og rydde opp i situasjonen seg imellom. Vi kan bare tenke oss hvilken skrekk en elev opplever ved å skulle konfronteres med den som herser med ham eller henne. Det er et maktforhold som er så asymmetrisk som det går an å tenke seg.

Start­punktet bør være at det foreligger en mobbesak inntil det motsatte er bevist.

Faktagrunnlaget

Når rektor får melding fra foreldre om at deres barn mobbes, bør rektor handle ut fra en forståelse dette er et reelt problem. Startpunktet bør være at det foreligger en mobbesak inntil det motsatte er bevist.

Dette innebærer ikke et overivrig og overilt handlingssett. Men det innebærer at det umiddelbart settes i gang en aktiv observering ut fra det elev og foreldre forteller. Oppmerksomheten rettes mot interaksjonen mellom de aktuelle elevene. Her framkommer den enkelte lærers utfordring som leder. Kan vedkommende registrere negative hendinger som peker i retning av et negativt samspill i klassesituasjon eller i friminutt?

En lærer som har et åpent forhold til sine elever vil kunne observere samspillet i klasserommet. Ved å spørre etter vil læreren kunne registrere omgangstonen i klassen, trivselen til den enkelte elev både i skole— og fritidssituasjon, og om hvem som eventuelt framstår som leder ved eventuelle negative interaksjoner.

En slik observasjon er avgjørende for faktagrunnlaget for en mobbesak. En bør vurdere å føre loggbok hvor eventuelle negative hendinger registrere og dateres. Observasjonen må likevel ikke dra ut i tid og bli en unnskyldning for ikke å handle.

Juridisk assistanse bør vurderes, om man er usikker på de steg man planlegger å ta.

Rektor må stå støtt

Det neste skrittet er å foreta en konfrontasjon . Om materialet som er samlet tilsier at det foregår mobbing, forelegges dette for de aktuelle foreldre og elever. Igjen bør man unngå fruktløse og belastende møter mellom de involverte partene. Situasjonen representerer først fremst en ledelsesutfordring. Rektor må stå støtt og tåle eventuelle negative reaksjoner.

Om samtaler ikke fører fram, må rektor vurdere om sanksjoner er nødvendige. Juridisk assistanse bør vurderes, om man er usikker på de steg man planlegger å ta.

Dette skaper krevende situasjoner, men en leder kan ikke skjerme seg fra slike hendinger. Dette er en del av jobben. Som fenomen er mobbesaker derfor en grunnleggende ledelsesutfordring.

Les også:

Publisert: