Utdannes det for mange fiskere?

DEBATT: Heller enn å diskutere omfordeling av fiskerikvoter, bør man begynne med å diskutere om det utdannes for mange fiskere i forhold til dagens reelle behov.

«Kanskje det reelle problemet i dag er at fiskeriutdanningen er overdimensjonert i forhold til reelle arbeidskraftbehov. Spørsmålet er betimelig å stille når nyutdannede blir satt opp mot etablerte fiskere», skriver Sigbjørn Tveteraas.

Debattinnlegg

  • Sigbjørn Tveteraas
    Sigbjørn Tveteraas
    Professor i økonomi, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS
Publisert: Publisert:

I sin lederartikkel 1. august støtter Aftenbladet de unge i Strand Videregående sitt ønske om å få prøve fiskelykken. At unge ønsker å jobbe er ikke noe nytt. At de ønsker å jobbe i et lukrativt fiskeriyrke, bør heller ikke være noen overraskelse. At de også viser entrerprenørskap og ønsker å starte med eget fartøy, burde i utgangspunktet være positivt, men i en næring som fiskeriene byr dette på komplikasjoner. Vi ønsker å begrense adgangen til fiskeriene, ikke å øke den.

Situasjonen i fisket er en annen enn for helsesektoren for eksempel, hvor legeutdanningen virker underdimensjonert i forhold til reelle behovene. I fiskerinæringen begrenser biomassen i havet og fiskeriflåten effektivt behovet for fiskere. Kanskje det reelle problemet i dag er at fiskeriutdanningen er overdimensjonert i forhold til reelle arbeidskraftbehov. Spørsmålet er betimelig å stille når nyutdannede blir satt opp mot etablerte fiskere.

En fiskeriflåte med slagside mot større fartøyer er nok kommet for å bli.

Redusert antall fiskefartøyer

I norsk fiskerinæring er der ikke meg kjent at der er mangel på fiskere. Omstrukturering av fiskeriene de siste tiårene har redusert antall fiskefartøyer og fiskere. I 2000 var det rundt 20.000 registrerte fiskere i Norge. I 2019 var antallet redusert til rundt 11.000. Antallet fartøy har sunket enda kraftigere og gått i retning av større fartøyer.

Fiskerne som har lykkes å bli værende, nyter godt av høy lønnsomhet i norsk fiskerinæring. I sin masteroppgave ved Universitetet i Stavanger fant Sheerin Agha at gjennomsnittlig lønn til fiskere i 2018 var i overkant av en million kroner. Til sammenligning lå gjennomsnittsinntekten i Norge rundt 550.000 kr. Det er klart slike lønnsbetingelser i tillegg til velordnede arbeidsforhold, gjør fiskerinæringen attraktiv.

Avhengig av subsidier

Aftenbladet skriver at «... dagens kvotesystem som har vist en lei tendens til å dreie mer og mer over mot sentralisering rundt de største og mest effektive fiskebåtene som gjør det vanskelig for de mindre kystfiskerne». Det stemmer nok, men vi må huske at omstrukturering er det som har bedret lønnsomheten. Tidligere var faktisk fiskerinæringen avhengig av subsidier.

Samtidig er det ikke slik at omstruktureringen i Norge er av den mest ekstreme sorten. På Island, for eksempel, har konsolideringen og effektiviseringen av fiskeriene godt mye lenger. Som en islandsk kollega liker å påpeke, må islendingene leve av fiskeriene – de har ikke noe oljeindustri å lene seg på. I Norge har vi fremdeles mange kystfiskere med mindre fartøyer.

At ekstrem effektivisering slik som på Island, er den eneste fornuftige strategien for langsiktig lønnsomhet er likevel en sannhet med modifikasjoner. Islands fiskeindustri har blitt hardt rammet under pandemien. De effektive islandske verdikjedene for høyverdiprodukter av torsk har gitt lite rom for fleksibilitet og omstilling på kort sikt. Under pandemien har norske fiskerier med en større blanding av høy- og lavverdi torskeprodukter i større grad evnet å finne nye markeder.

En fiskeriflåte med slagside mot større fartøyer er nok kommet for å bli. Lønningene er betydelig høyere for fiskere med hyre på større båter sammenlignet med mindre kystfartøyer. Fiskerne nyter godt av produktivitetsgevinstene til de store fiskerfartøyene. I en tid der bærekraft er alfa omega, er det ikke opplagt hva er de gode argumentene for å vri oss tilbake mot flere små fartøyer enn det vi har i dag.

Det er heller ikke slik at vi bare kan overføre kvoter fra fiskebåteiere som har investert millioner over mange år. Det strider mot forutsigbarhet som er nødvendig i næringsvirksomhet.

Problemet er reelt

Men det er et problem at det tilsynelatende utdannes unge til fiskeriyrke som ikke har utsikter til å komme inn i fiskeriene. Ønsket til de unge om å starte et ungdommens fiskarlag signaliserer at problemet er reelt. Dette er et problem for de unge, for fiskerinæringen, og for staten. Heller enn å diskutere omfordeling av fiskerikvoter, bør man begynne med å diskutere om det utdannes for mange fiskere i forhold til dagens reelle behov. Dersom utdanningen er overdimensjonert, kommer problemet bare til å vokse over tid.

Les også

  1. – Når unge vil velge fiske­riyrket er det viktig å slippe dem fram og gi dem mulig­heten

  2. – Stortinget må ta tilbake styringa med fiskeressursane

Publisert:
  1. Debatt
  2. Fiskeri

Mest lest akkurat nå

  1. 117 nye smittetilfeller på Nord-Jæren

  2. Sånn tenker en fastlege om deg og ditt

  3. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  4. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  5. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  6. Dette har du neppe sett før på et julemarked