Under andre verdenskrig sto vi sammen, la oss gjøre det nå også

DUGNAD: Vi står midt oppi en verdensomspennende pandemi. Det stiller store krav til oss alle. Vi må innskrenke oss, ha hjemmekontor, kutte ut fritidsaktiviteter, vaske hender, sprite hender, reise mindre og helst ikke gå i butikker og kjøpesentre.

Så takk til dere ungdommer som avlyser russetreff, dere som igjen måtte avlyse konfirmasjonen, dere som har begrenset gjestene i bryllupet, dere som allikevel ikke dro på svenskehandel. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Inger Marie Tostrup
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Julen er nesten avlyst, og vi aner ikke om det blir sommerferie utenfor eget land til neste år.

Jeg ble født i 1965. Kun 20 år etter andre verdenskrig. Barndom og oppvekst på 60- og 70 -tallet ga fine dager med mye lek, venner, mor, far og storebror, først noen år på Kampen og så på Eiganes. Med besteforeldre, tanter og onkler vi var mye sammen med.

Men hvorfor starter jeg et leserinnlegg med å fortelle om oppveksten min? Jo fordi jeg mer og mer har tenkt tilbake på hvordan min oppvekst var og hvilket liv jeg har gitt mine tre barn, som nå alle er voksne.

Blendingsgardiner og rasjonering

Gjennom oppveksten hørte jeg mye fra både foreldre og besteforeldre om hvordan det var å vokse opp under andre verdenskrig. De fortalte om matrasjonering, blendingsgardiner, den ulovlige radioen gjemt i potetbingen, flaggene som var gjemt vekk, smugling av ulovlig mat fra slektninger innover Ryfylke og barn som ble sendt til Årdal for å slippe vekk fra byen. Og de fortalte mye om festdagene i 1945.

Nå leser jeg side opp og side ned om mennesker i alle aldre som er slitne, som ønsker å slippe restriksjoner, som vil leve slik vi gjorde for et år siden. Før vi i det hele tatt hadde hørt om korona og covid-19. Noen bruker ord som «overkill», andre sier de ikke vil slutte å feste. Vi som har alt vi trenger, og kanskje egentlig mer enn vi trenger de fleste av oss.

Noen var leie da også

Det var sikkert en og annen som ikke ville blende gardinene sine under krigen. Noen som tenkte at det ikke var så farlig om de tok mer enn naboen av det lille av mat som var tilgjengelig. Men heldigvis reiste flertallet seg og sa tydelig ifra. Norge ble fritt igjen, og det vil det bli på ny. Men det tar tid.

Tid en del av våre medmennesker ikke har. De som har immunsvikt, mennesker med kreft eller andre sykdommer, barn og voksne med dårlige lunger. Helsevesenet har heller ikke uendelig med tid. Men de har heller ikke uendelig med senger eller medisinsk utstyr. Og de er slitne. Helsearbeidere som står på for å redde liv. De får den psykiske belastningen ved å måtte prioritere. Som, om vi ikke snart aksepterer alvoret, kan stå i situasjoner hvor en pasient må velges vekk for å redde en annen.

Vi må holde ut sammen

Jeg håper at vi, i tiden etter korona og covid -19, kan stå oppreist og si at vi kom oss gjennom pandemien fordi vi gjorde de smarte valgene, at vi hjalp hverandre med å handle, ringte en som kanskje var alene og at vi holdt oss hjemme.

Så takk til dere ungdommer som avlyser russetreff, dere som igjen måtte avlyse konfirmasjonen, dere som har begrenset gjestene i bryllupet, dere som allikevel ikke dro på svenskehandel. Takk til foreldre som passer på at barna ikke har for mange nærkontakt utenfor klassen og kohorten, og takk til alle foreldre som stiller på digitale møte og digitale dugnader.

Takk til dere som aksepterer at vi må registrere hvor vi er, og at vi ikke fritt kan gå på besøk på alders- og sykehjem. Takk til dere som bruker munnbind, dere som holder avstand i matbutikken og dere som holder ut på hjemmekontor. Takk til ensomme studenter, nyinnflyttet i en by langt vekke hjemmefra. Det er dere som redder liv.

Det var sikkert en og annen som ikke ville blende gardinene sine under krigen. Noen som tenkte at det ikke var så farlig om de tok mer enn naboen av det lille av mat som var tilgjengelig. Men heldigvis reiste flertallet seg og sa tydelig ifra.
Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Dugnad
  3. Hjemmekontor
  4. Munnbind
  5. Pandemier

Mest lest akkurat nå

  1. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  4. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  5. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent