Domkirken kan brukes til å fortelle historien om oss selv

BYHISTORIE: På høydedraget over havnen står domkirken i Stavanger – midlertidig stengt. Under de romerske søylene er gulvet åpnet for å gi nye svar på byens historie. Hvem var vi, da kongen befalte å bygge en gigant av en katedral på nettopp dette stedet?

Byen må få et sted, ikke for ballonger og brus, men et sted for infotainment om oss selv. Vi har alle virkemidler tilgjengelig i denne regionen for å levendegjøre rikshistorien i Rogaland. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Torill Våland
    Tidligere journalist
Publisert: Publisert:

Arkeologene er på sporet, men skulle ikke også vi, byens og regionens borgere, få bli med på utgravingen av vår egen fortid?

Det er et historisk sus av rikshistorie tvers gjennom gulvet i Stavanger domkirke. Hva kan arkeologene finne spor av nedover i kulturlagene? En eldre trekirke, et gravfelt og håndverksbebyggelse fra vikingtiden? Det kiler i mellomgulvet- bare ved tanken, for dette er spor av levd liv, som kan endre Norgeshistorien.

Inviter oss inn

Nå er det dragkamp om hvor mye arkeologene skal få lov til å grave ut. Det er både et faglig og et økonomisk spørsmål, og da vet vi at vi ligger tynt an. En gruppe historikere og arkeologer kaller det en skam for landet, hvis Riksantikvaren står fast på, at bare en liten av del av kulturlagene skal undersøkes før resten hermetiseres under et nytt gulv i Stavanger domkirke.

Det er stilig med en dragkamp, og det er stilig at saken nådde NRK og Dagsnytt 18. Det gir håp om oppmerksomhet og løsninger. Nå ber hele politikerstavanger om en ny domkirke-runde hos miljøvernministeren og riksantikvaren. Men uansett- hvor lite eller mye som graves ut nå, burde vi vanlige borgere, få bli med på det som skjer inne i kirken. Det er en gyllen mulighet til spenning, engasjement, underholdning og bevisstgjøring fram mot byjubileet i 2025.

Byen må få et sted, ikke for ballonger og brus, men et sted for infotainment om oss selv. Vi har alle virkemidler tilgjengelig i denne regionen for å levendegjøre rikshistorien i Rogaland på 800-900-1000 tallet og fram til domkirken blir bygd i 1125. Alle audiovisuelle virkemidler bør tas i bruk- med bilder og interaksjon for alle som vil delta. Kort sagt, en moderne utstilling om vår egen historie, mens den bokstavelig talt graves ut under føttene våre.

Røverhistorie om makt og begjær

Vi har sett dette i andre byer og andre land. Og vi har sett at det skaper både stolthet, identitet og turisme. Hos oss har vi både kreativ kunnskap som kan skape opplevelsen og kunnskapsbasert viten som kan sikre innholdet. Det går en rød tråd fra slaget i Hafrsfjord til Harald Hårfagres kongsgård på Rennesøy, til Avaldsnes og domkirken og mye mye mer. Vi kan dikte oss et eventyr, som i beste fall er sant.

«What's the meaning of Stonehenge» synger Ylvis brødrene og parodierer som ingen andre vårt begjær etter en fortid vi ikke helt kan gripe eller begripe. Ikke desto mindre gir det sammenheng og inspirasjon å være i kontakt med det som var før oss.

Det er ikke alle byer som har landets best bevarte middelalderkatedral bygd på en røverhistorie om makt og begjær. Da kong Sigurd Jorsalfarer ville skilles fra sin dronning Malmfrid for å gifte seg med Cecilia, ble han avvist av biskopen i Bergen. Kongen pekte da på Stavanger som nytt bispesete og betalte hva det kostet å bygge en katedral. Den ble trolig ikke bygd på urørt mark. Harald Hårfagres yngste sønn, Håkon den gode Adalsteinsfostre, kom hjem med prester og bygde kirker, etter sin oppfostring og skolering hos kong Adalstein i England. Og Rogalands mest berømte steinkors til minne om Erling Skjalgsson fra Sola, ble trolig reist like øst for domkirken, ved den eldgamle ferdselsveien fra Jæren inn til Stavanger.

Et nytt fellesskap

Det er lenge siden Kulturbyåret 2008 «Open Port». Stavanger-regionen har med utgravingen av grunnen under domkirken fått en ny mulighet til å krydre tilværelsen og skape et kulturelt fellesskap fram mot byens 900 års jubileum i 2025.

Vi burde male med bred pensel- og ta i bruk arkitektur, design, arkeologi, teknologi og kunnskap. Hvor? Kanskje i ledige lokaler i Norges Bank? Eller i en installasjon på Tusenårsplassen, formet av Helen & Hard? Det er rørende at katedralen gang på gang er blitt reddet og tatt vare på gjennom århundrene. Nå er det kanskje tiden for å ta vare på og løfte vår felles historie og byens identitet. «Storytelling» har vi til nå ikke vært så gode på.

Det er et historisk sus av rikshistorie tvers gjennom gulvet i Stavanger domkirke. Hva kan arkeologene finne spor av nedover i kulturlagene? En eldre trekirke, et gravfelt og håndverksbebyggelse fra vikingtiden? Det kiler i mellomgulvet- bare ved tanken.
Publisert:
  1. Stavanger
  2. Riksantikvaren
  3. Harald Hårfagre

Mest lest akkurat nå

  1. Syklist til sykehus med hodeskader

  2. Sofie og vennene tar av seg russedressen: – Føles som en «walk of shame»

  3. Denne elbilen får omstridt bensin­motor

  4. Tidligere dørvakt fra Gjesdal får mektig Frp-verv

  5. Slik kunne arkitekten tenke seg å gjøre Peders­gata bedre

  6. Sandnes Ulf slo Bryne i generalprøven