Antibiotikaresistens helt sikkert en større trussel enn koronaviruset

KRONIKK: Innsatsen for å utvikle koronavaksiner viser at stor satsing gir resultater. Så hva med utviklingen av antibiotika mot motstandsdyktige bakterier – som innen 2050 trolig vil ta over 10 millioner mennesker i året?

Publisert: Publisert:

Stadig flere sykdomsbakterier utvikler motstandsdyktighet overfor våre kjente antibiotika. Det forskes mye på problemet – ved nesten hvert eneste universitet og over hele verden – men det trengs mer finansiering. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Magne O. Sydnes
    Professor i organisk kjemi, UiS

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) uttaler i Aftenbladet 17. september at «antibiotikaresistens trolig er en større trussel for verdens helse enn korona».

Vi som arbeider med å utforske nye antibiotika, vet at «trolig» kan strykes fra uttalelsen. Antibiotikaresistens – altså infeksjonssykdommer som skyldes at bakterier er blitt motstandsdyktige mot antibiotika som tidligere virket – er en større trussel for verdenshelsen enn korona.

Innsatsen mot covid-19 som eksempel

I skrivende stund har antall døde av koronaviruset passert 1 million mennesker. Dette er selvfølgelig et veldig høyt tall, men når dette stilles opp mot estimatet om at innen 2050 vil 10 millioner mennesker årlig dø av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier, er ikke tallet så høyt.

Koronapandemien er ikke over ennå, så liv vil fortsatt gå tapt, men det er gode utsikter til at flere effektive vaksiner vil foreligge innen rimelig tid. I tillegg er det tilgjengelig medisiner, som Remdesivir, som har vist seg å ha positiv effekt hos mange pasienter med covid-19. Med vaksinering vil viruset etter hvert kunne holdes nede.

Det er utrolig hvor fort utviklingen av vaksiner har gått i dette tilfellet. I skrivende stund er ni vaksiner i fase tre av testing – altså i siste testrunde før de kan tas i bruk (dersom de består testen). Et halvt år har det tatt! Dette viser at dersom det legges inn nok innsats, kan moderne teknologi og vitenskap raskt og effektivt utvikle behandlingsmetoder fra bunnen av.

Drivkraften her er selvfølgelig innsprøytning av offentlige midler og utsikter til god profitt for den, eller mer sannsynlig for dem, som lykkes i vaksineutviklingen. Mer eller mindre hele verdens befolkning står på kundelisten til selskapet eller selskapene som lykkes her. Det blir det penger av!

Økonomisk ulønnsomt

Bildet er et helt annet når det gjelder utviklingen av nye antibiotika. Med noen få unntak skyr de etablerte farmasøytiske selskapene utvikling av slike legemidler som pesten. Resultatet er at det så å si ikke har kommet et nytt antibiotikum på markedet de siste 20–30 årene. Nye selskaper som har prøvd seg, har gått konkurs eller i beste fall sliter med økonomien.

Hvorfor er det slik? I motsetning til covid-19, der hele verdens befolkning skal ha én eller trolig flere doser av en vaksine, så skal nye antibiotika med effekt på motstandsdyktige (resistente) bakterier bare brukes dersom det er absolutt helt nødvendig. Det blir det dårlig butikk av! For de kjente antibiotikaene virker fortsatt i de fleste tilfellene. Men antall tilfeller der de ikke virker lenger er økende, og det gir rom for stor bekymring.

Forskning og utvikling av nye antibiotika må få økt finansiering også i Norge. Til nå har vi som nasjon satset mer på overvåking av resistensutviklingen enn på forskning som kan gi nye medikamenter. Denne overvåkingen viser at resistens er på vei oppover også her til lands, selv om vi ligger mye bedre an enn for eksempel nasjoner lenger sør i Europa.

Men vi kan ikke overvåke oss ut av problemet.

Les også

Kronikk: «Helsevesenet i år 2035: Dr. Watson, robotar og større ansvar for eiga helse?»

Mye spennende, mangler penger

Det er også passivt bare å overlate til andre nasjoner å utvikle den kunnskapen som trengs for å ta knekken på motstandsdyktige bakterier. Spesielt når vi vet at det finnes forskningsgrupper ved nesten hvert eneste universitet her i landet som arbeider med å utvikle nye antibiotika.

Denne forskningen er finansiert av større og mindre universitetssatsinger. Men ideene det arbeides med er spennende og krever mer finansielle muskler for å frembringe resultater raskere. Det er derfor gledelig å se at politikerne nå har finansiering av jakten på nye antibiotika høyere oppe på dagsordenen. Det er dyrt å frembringe morgendagens antibiotika, men det koster enda mer å bare la det skure og gå. For regningen for behandling av pasienter med infeksjoner med resistente bakterier er skyhøye.

Les også

UiS-rektor Klaus Mohn: «Riv elfenbeinstårnet! – Universitetet som eit treffpunkt for tankekraft med mangfald av meiningar, liv og leven!»

Tåler ikke lys

Hva gjør vi ved Universitetet i Stavanger i denne sammenhengen? I gruppen min har vi utviklet kjemi som gjør at antibiotika brytes mye raskere ned etter bruk. I molekylene våre har vi innarbeidet en funksjonell gruppe som sørger for at stoffet brytes ned når det eksponeres for lys. Molekylet faller rett og slett fra hverandre når lys skinner på det. Så lenge forbindelsen er i mørket, er den intakt og aktiv (har antibiotisk virkning) og det er tilfellet så lange den befinner seg i pilleglasset og i kroppen, men når den skilles ut fra kroppen og blir eksponert for lys, brytes det aktive virkestoffet ned. På den måten sikrer en at det blir svært vanskelig for bakterier å utvikle resistens mot de nye stoffene fordi oppholdstiden i naturen er veldig kort.

Denne kjemien åpner også opp mange andre spennende muligheter der en ønsker å bryte ned aktive virkestoffer etter at de har gjort jobben sin.

Vi håper at stortingsrepresentant Sveinung Stensland får med seg resten av de folkevalgte på å øke finansieringen av jakten på nye antibiotika!

Publisert:

Les også

  1. – Mer bekymret for antibiotikaresistens enn for koronaviruset

  2. Antibiotikaresistente bakterier er et alvorlig helseproblem som krever stor innsats – og vi må lykkes!

Mest lest akkurat nå

  1. Arvid Mæland vil hogge ut hodet til kong Harald i fjellet og sette opp «Sound of music» ved Ørsdalsvatnet

  2. – Risikerer å gå glipp av kunnskap om både Stavangers historie og norgeshistorien

  3. Kollapset i løp: Nå har Jakob Ingebrigtsen funnet ut hvorfor

  4. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  5. Det var harmonisk, så smalt det: Dette er bakgrunnen for bråket i Norges landslag

  6. NLM åpner for å frata medlemskap til de som «lever i strid med Guds ord»

  1. Antibiotikaresistens
  2. Sveinung Stensland
  3. Universitetet i Stavanger (UiS)
  4. Medisin