Hvor viktig er diskusjonen om Stavangers alder?

DEBATT: Den pågående debatten om fra når Stavanger kan regnes som en by, er interessant. Flere hevder at byen er eldre enn 1125, det året som (enn så lenge) er det offisielle «fødselsåret».

«Vi sitter igjen med en følelse av at spørsmålet om byens alder kanskje får større plass enn det fortjener», skriver Eva Jakobsson, Dolly Jørgensen og Olav Tysdal.

Debattinnlegg

  • Eva Jakobsson
    Historiker, UiS
  • Dolly Jørgensen
    Historiker, UiS
  • Olav Tysdal
    Historiker, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I et innlegg i Aftenbladet 3. august hevder Jan Gjerde at den nye kunnskapen om Stavangers eldste historie, er så entydig at vi kan slå fast at det må ha vært en bydannelse her kanskje i vikingtid eller i alle fall på 1000-tallet. Men tidspunktet vi velger er avhengig av hvilket grunnlag vi har for å definere et tettsted som en by. Dette er noe som profesjonelle historikere forholder seg til hele tiden i sin forskning og undervisning.

Arkeologiske og skriftlige kilder

Datering av menneskelig aktivitet på et sted vil være basert på bruk av arkeologiske og skriftlige kilder. Knut Helle la mest vekt på de skriftlige kildene i jubileumsboken i forbindelse med Stavangers 850 års jubileum i 1975 og kom frem til 1125 som byens opprinnelsesår.

I en ny artikkel i Historisk tidsskrift legger Jan Brendalsmo og Knut Paasche mest vekt på de arkeologiske kildene når de konkluderer med at gården Stavanger i vikingtid og på 1000-tallet med stor sannsynlighet kan karakteriseres som et anløps- og utvekslingssted med sentrumsfunksjoner.

Lange og komplekse historier

Ingen av disse tilnærmingene er i og for seg feil. Hvorvidt man vil bestemme byens alder fra da det fantes en konsentrert bosetting og aktiviteter av klart bymessig karakter, eller fra når sentrale myndigheter bekreftet bystatusen i skriftlige kilder, har ingen betydning for opplevelsen av byen for de som levde i den. Byer har alltid hatt lange og komplekse historier.

Vi sitter derfor igjen med en følelse av at spørsmålet om byens alder kanskje får større plass enn det fortjener. For historikerne ved UiS som forsker og underviser innenfor det store feltet urbaniseringshistorie, er denne interessen for byen mer viktig enn hvilket «fødselsår» som måtte bli valgt. For oss er det hundrevis av andre (og viktigere) spørsmål som kan og må stilles innenfor et så omfattende emne.

Siden 2010 har Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS tilbudt 15 stp. grunnemnet Byens historie som en del av bachelor- og master/lektor programmet. De siste årene har om lag 100 studenter tatt eksamen i emnet hvert studieår. Emnet dekker et mangfold av temaer knyttet til urbaniseringsprosessen som for eksempel byen som sosialt og økonomisk sted, byens fysiske utforming og miljøhistorie.

Vi er opptatt av spørsmål som hvorfor bosettingsmønsteret endret seg og byer oppsto og ikke minst hvilke konsekvenser det fikk for menneskene at de klumpet seg mer og mer sammen. Vi legger vekt på betydningen av vei- og vannsystemer for byers vekst, hvordan bråk, støy og avfallsproduksjon forandres i byer, så vel som helse og sykdom i byen. Hvordan fattige og rike levde i byer blir også diskutert.

Viktig med refleksjon

Vi tror at disse temaene er viktigere enn hvilket år vi sier Stavanger ble grunnlagt. Når byen går videre med planene om feiringen i 2025, er det viktig å benytte anledningen til å reflektere over Stavangers komplekse og mangefasetterte historie, både før og etter 1125.

Les også

  1. Hvor gammel er egentlig Stavanger?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Bosetting

Mest lest akkurat nå

  1. Sju Sola-fly innstilt i dag

  2. – Jeg vet at det var kunder som ikke gikk til meg og handlet fordi jeg var homofil

  3. Rebwar reddet svigerinnen fra drukningsdøden

  4. Denne plattformen skal ikke produsere olje og gass: – Den er kjempekul

  5. Politiansatte varslet 101 ganger på fire år - men direktoratet sier ikke hvor mange forhold som var kritikkverdige

  6. Alt du trenger å vite om Gladmatfestivalen