«Kostrådsfornektere»: Problematisk at enkeltstående forskere tar på seg rollen som kostholdsrådgivere

KRONIKK: «Fisk er sunt. Opplest og vedtatt», erklærte fiskeriminister Per Sandberg da regjeringen la fram sin nasjonale handlingsplan for bedre kosthold i Stavanger. Er det da nødvendig å forske på sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse?

Publisert: Publisert:

Er det sunt å spise mye fisk, slik myndighetene anbefaler? Eller inneholder norsk fisk miljøgifter som er skadelige, spesielt for barn og barn i mors mage? Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Lise Madsen
Forskningssjef, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Fiskeriministerens utsagn som stammer fra Måltidskonferansen i mars er i samsvar med Helsedirektoratets kostråd, som anbefaler 300–450 gram ren fisk i uken. Dette tilsvarer to til tre fiskemiddager. Selv de blant oss som er minst interesserte i kosthold og helse, har nok hørt at «fisk er sunt og godt for hjertet».

Likevel spiser om lag halvparten av den norske befolkningen mindre fisk enn anbefalt. Når vi også tar i betrakting at interessen for mat, kosthold og helse er økende, kan man jo undre seg over hvorfor nordmenn spiste sju prosent mindre fisk i fjor enn året før.

Det er problematisk at enkeltstående forskere tar på seg rollen som kostholdsrådgivere.

Forskere går hardt ut

Liker vi ikke smaken lenger? Eller har en økende andel kostholdsinteresserte begynt å tvile på om fisken virkelig er så sunn? Jeg kan i grunnen godt forstå at tvilen sprer seg. I løpet av de siste årene har flere enkeltstående forskere gått hardt ut, og flere av dem påstår at norsk fisk er usunn.

Dette skjedde i Tidsskrift for den norske legeforening, med påfølgende intervjuer i både NRK og VG. Disse forskerne hevdet at fet fisk spesielt er så full av miljøgifter at den er direkte skadelig.

Nå bør jo forskere, som alle andre, få lov til å si det de mener. Men det er problematisk at enkeltstående forskere tar på seg rollen som kostholdsrådgivere.

Flere av de som har advart mot å følge de nasjonale kostholdsanbefalingene om å spise fisk to til tre ganger i uken, forsker ikke selv på sjømat.

Omfattende kunnskapsgrunnlag

Helsedirektoratets kostråd er basert på grundige gjennomganger av all relevant internasjonal forskning og litteratur, hvor både studienes størrelse og kvalitet blir lagt til grunn. Et kostråd vil derfor aldri vedtas som følge av én enkeltstående studie. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og European Food Safety Authority (EFSA) jobber etter de samme prinsippene.

Jeg vet ikke hvordan forskerne som advarer mot matvarer som norske helsemyndigheter anbefaler arbeider, men flere av de som har advart mot å følge de nasjonale kostholdsanbefalingene om å spise fisk to til tre ganger i uken, forsker ikke selv på sjømat. Noen av dem jobber heller ikke med miljøgifter.

Fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

Hjernens utvikling

Under Måltidskonferansen i Stavanger kom Geir Ove Ystmark, leder av Sjømat Norge, med en ganske treffende beskrivelse på disse forskerne: kostrådsfornektere. Disse forskerne står selvsagt fritt til å avstå fra å spise fisk, men det medfølger imidlertid et stort ansvar å fraråde barn, gravide og ammende fra å følge etablerte kostråd, og å avstå fra å spise fet fisk. Fet fisk er den viktigste kilden til marine omega-3-fettsyrer, som er grunnleggende for hjernens utvikling og funksjon.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte i 2014 med at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn. Kan enkeltstående forskere og mediene ta ansvaret for de potensielt negative helseeffektene som kan oppstå dersom barn, gravide og ammende, som allerede i utgangspunktet har et lavere inntak av fisk enn befolkningen som helhet, reduserer inntaket av fet fisk? Eller at de avstår helt fra å spise fet fisk?

Les også

Den usunne jakten på god helse

Livsstilssykdommer

Økningen i fedmerelaterte livsstilssykdommer er en av de største helseutfordringene Norge står overfor i dag. Den positive effekten sjømat har på utvikling av hjerte- og karsykdommer er godt dokumentert. En lang rekke befolkningsstudier indikerer også at et høyere inntak av fisk og sjømat kan motvirke utviklingen av andre livsstilsykdommer.

Likevel velger enkelte forskere gjennom mediene å fremme enkeltstudier som viser at fedme og diabetes kan være knyttet til lagring av miljøgifter, legemiddelrester eller plantevernmidler. Denne typen forskning sier imidlertid ingenting spesifikt om hverken fisk eller sjømat. Det er nemlig slik at fet fisk, mager fisk, brød, melk og grønnsaker, faktisk alle matvarer som helsemyndighetene anbefaler, inneholder uønskede stoffer som miljøgifter. Disse kan alle være skadelige for helsen. EFSA og EU setter derfor øvre grenser for hvor mye av bestemte miljøgifter vi kan innta, og hvor mye en matvare kan inneholde. Dette gjøres nettopp for å beskytte oss som spiser maten.

Les også

Audhild Skoglund: «Den kranglete magen og en god løsning: lav-FODMAP-dietten»

Mer kunnskap

Etter min mening trenger vi flere studier som tar høyde for at sjømaten inneholder både positive næringsstoffer og miljøgifter, og som undersøker samspillet mellom disse. Økt kunnskap om sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse er nødvendig.

Jeg er ikke sikker på om det er opplest og vedtatt at fisk er sunt, slik Per Sandberg sier. Likevel, basert på den samlede nåværende dokumentasjonen, er det god grunn til å tro at et økt inntak av sjømat vil gi en helsegevinst.

Les også

Margit Vea: «Måltidsglede – sunt for alle?»

Les også

Andreas (25) nektet å innse at han var i dårlig form. Da tok mamma grep

Les også

Mathias Steinbru levde på pizza og dårlig øl. Så gikk han på en smell

Les også

Ferdigmat kan faktisk funke - om du følger denne regelen

Publisert: