Kunne dette skjedd på Eiganes?

KRONIKK: Bidrar boligbyggingen til å gjøre gamle forskjeller nye? Blir bydelene og nabolagene behandlet med samme hensyn og respekt? Kunne du sett Eiganes for deg, slik?

Publisert: Publisert:

Utsnitt av Storhaug øst, sett fra sjøen. Den bevarte trehusbebyggelsen er godt gjemt. Slikt skjer ikke i alle bydeler i Stavanger. Foto: Sten Solberg

Debattinnlegg

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det er Storhaug øst, sett fra sjøsiden. Det er ikke lett å kjenne utsnittet av bydelen igjen. Faktisk er den gamle trehusbebyggelsen ikke lenger synlig. Fortsatt skimtes taket på St. Johannes kirke, og under Bybrua øynes ett og annet småhus i malt panel. Den østre delen av Storhaug blir fortsatt bygget ut, og det er et såkalt transformasjonsområde. Langs sjøsiden skulle en dynamisk bydel vokse fram, og dynamisk har den heldigvis blitt. Men tilveksten måtte bli tett, kompakt og trang. Tomter ble utnyttet oppimot 200 prosent, og mange skulle leve i små boenheter – med sentrum som uterom og hage. Areal til boligbygging var – og er – et knapphetsgode i Stavanger.

Er noe forunderlig, er det at arealene ikke måtte utnyttes til fyllest. Enda tettere og opp i høyden. Andre steder blir de det.

Høyere standard enn vi skjønner

Fullt så knapt var det likevel ikke, da det skulle bygges to nye kvartal som tilskudd til byen og bydelen Eiganes. På «Holmegenes» er det blitt 45 leiligheter fordelt på 14 bygninger. I fire etasjer. Det ble eksklusivt og elegant, varsomt tilpasset den omkringliggende bebyggelsen, i såkalt samspill med sted og miljø. Det ble store, beplantede uteplasser, og ifølge prosjektleder Jarl Birkeland i Smedvig Eiendom holder leilighetene, byggene og hele kvartalet på Holmeegenes en langt høyere standard enn hva mange skjønner. (Boligavisen, Eiendomsmegler 1, lørdag 1. april).

Han har garantert rett i det. Han har nok også rett i at de fleste som har kjøpt på «Holmegenes» til nå, er i overkant av 50 år, og at mange er fra Eiganes. Ingenting er rart med det. Er noe forunderlig, er det at arealene ikke måtte utnyttes til fyllest. Enda tettere og opp i høyden. Andre steder blir de det. Politikerne kunne jo ha ment at dette er sløsing med sentrumsnær plass, bare noen skrittlengder fra kollektivtransport langs Madlaveien – til tross for vernehensyn og reguleringsbestemmelser. Det er jo bolig- og arealmangel politikerne i Stavanger har begrunnet all annen hardhendt bydelsfortettingen med.

Er det viktig å ta hensyn til det etablerte villastrøket i én bydel, skal det være like avgjørende å respektere den bevarte trehusbebyggelsen i en annen.

Jo, «Holmegenes» på Holmeegenes er fint, både ute og inne. Og naboene slipper å se inn i høye vegger, slik mange må på Storhaug. Foto: Jonas Haarr Friestad

Like viktig

Ingenting gleder meg likevel mer enn en utbygger som tar seg bryet med utforming og detaljer, og som legger vekt på bostandard og arkitektonisk kvalitet. Slik Smedvig Eiendom har gjort. På Eiganes var det råd – og utbyggers vilje – å gjøre det kostbart og godt, i menneskelige størrelser, i disse vakre omgivelsene med vintergrønne og løvfellende trær.

Det er en forskjell vi naturligvis må forholde oss til. I alt for mange byggesaker – i andre bydeler – er ikke situasjonen slik. Plassen er trang, bygningsmassen er standardisert og ensartet, uterommene er forblåste, og til sammen får eiendomsutviklerne endre hele eller deler av et områdes preg, siktlinjer og identitet.

I aprilutgaven av Storhaug bydelsavis beskriver Hege Benedicte Blom (V) sjøkanten som en åpen tanngard. «Høy utnyttelsesgrad er definitivt med på å lukke den gamle bebyggelsen inne», konstaterer hun. «Storhaug har et særpreg å være stolt av, en historisk arv om tidligere tiders byggeskikk, liv og arbeid», minner hun om.

Er det viktig å ta hensyn til det etablerte villastrøket i én bydel, skal det være like avgjørende å respektere den bevarte trehusbebyggelsen i en annen.

Jeg tror ikke at en by eller bydel blir det den selv vil være, at den på sett og vis former seg selv, på bakgrunn av en slags naturgitt forutbestemmelse. Jeg tror en bydel i hovedsak blir preget av det som eiendomsutviklerne til enhver tid vil og ser seg tjent med. «Hvis folk vil ha kvalitet, får de kvalitet. Hvis folk vil ha estetikk, får de estetikk. Men hvis folk ikke bryr seg, får de en by som vokser vilkårlig», skrev trendanalytiker og forfatter Ståle Økland i Aftenbladet 7. mars. Det er jo et poeng. Hvis den moderne byen speiler innbyggernes verdier og ambisjoner, som Økland sier, kan flere folkevalgte ta seg en inngående kikk i speilet. Der kan de spørre seg om det egentlig er vilkårlig hvordan kvalitet og nennsomhet blir fordelt.

Men risikoen er der; for å sementere de ulikhetene og skeive levekårene som har vært der gjennom tidene.

Avleggs

Tilbake til spørsmålet: Skaper byutviklingen økte kløfter, sosiale skiller, og bygges det boligområder etter gamle mønstre som er kvalitativt forskjellige, og som til slutt ikke lenger snakker samme språk? Det skal bli tak over hodet til enhver livssituasjon, lommebok og smak, og det må selvsagt være et bredt utvalg. I øst kjenner vi fortsatt dem som bor på vestkanten, og folk på «gamle» Storhaug kjenner folk i «nye.»

Men risikoen er der; for å sementere de ulikhetene og skeive levekårene som har vært der gjennom tidene. Bydeler med fattigdom og bydeler med velstand. Boområder for de over 60, og bydeler for unge og enslige. Det er gammeldags og lite framtidsrettet. I grunnen er det ganske avleggs å ha det slik.

Publisert:

Les også

  1. Vil ha tusenvis av nye arbeidsplasser og boliger til Stavanger sentrum

  2. Hva vil vi at Stavanger skal være?

  3. Frykter kundene forsvinner med bomstasjonen

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Kjempetabbe i «milliardkampen»: – Han kommer til å ha mareritt i ukevis

  3. Tusenvis av skadde og mange døde i Beirut-eksplosjoner

  4. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  5. Par fra Jørpeland var på Hurtigruten: – Smittevernet ble tatt på største alvor

  6. Mange fulgte klassisk flyperle hjem

  1. Storhaug
  2. Byutvikling
  3. Stavanger
  4. Ståle Økland
  5. Kristin Hoffmann