Jonas’ nyttårstale opp­summerer energi­situasjonen unøyaktig

DEBATT: Her er noen kommentarer til Jonas Gahr Støres energipolitiske eventyr som ble presentert under hans nyttårstale, som inneholder mange merkelige påstander.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ukraina var første punkt i Støres tale. Krigen har angivelig gitt en kraftig økning i prisen på alle energiformer, ikke bare på gass og olje, men også for vannkraft i Norge. Kraftprisen i Vesten vil heretter være høyere enn «før Russland spilte energikortet og skrudde gasskranene igjen.» Men kraftkrisen i Norge startet selvfølgelig lenge før krigen i Ukraina. Russland har sikkert truet med administrasjonen av gasstilgangen til Europa, men det er først og fremst Europa og USA som har stanset tilgangen på russisk gass.

Støres hovedpoeng når det gjelder kraftsituasjonen i Norge, var en påstand om at lite nedbør har ført til lite vann i magasinene, og at norsk kraftproduksjon er væravhengig. Jeg synes det er merkelig at Støre tør å holde fast på denne påstanden, når hele det norske folk kjenner realitetene. Nettoeksporten i 2022 var litt over 12,2 TWh og 17,4 TWh i 2021. Årsaken til at det har vært lite vann i magasinene er klokkeklar. Kraftbransjen har fått lov til å eksportere vesentlig mer enn vårt kraftoverskudd. I perioden november/desember eksploderte krafteksporten igjen, nemlig med 3,6 TWh, etter en liten eksportpause i oktober.

«Tørrår» er en myte

Jonas Gahr Støre hevder videre at Norge har opplevd et par tørrår etter hverandre, noe som har drevet opp prisen på strøm i Norge. Dette har jeg nettopp tilbakevist, men det finnes flere motargumenter. Begrepet «tørrår» er en myte ingen bør kjøpe. Nedbøren i Norge har alltid variert noe fra år til år. Enkelte sjeldne år kan det komme litt mindre nedbør enn vi bruker, men det norske kraftsystemet fungerer likevel helt ok. Også slike år er det kraft i de norske magasinene – de er aldri helt tomme. I tillegg er det viktig å være klar over at Norge har bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle situasjonen når det enkelte steder kommer mindre nedbør enn normalt.

Deretter hevdet Støre at «ingen land er skjermet». «Vi har utvekslet kraft med andre land siden 60-tallet». Vi gjør visstnok det samme nå som vi alltid har gjort. Det stemmer ikke. Norge har de siste ti årene dessverre økt eksportkapasiteten med flere kraftkabler til Europa.

Forsyningssikkerheten vår er væravhengig, ifølge Støre, som gjentar flere ganger at regjeringen i høst har lagt til rette for å «importere kraft slik at vannmagasinene har fylt seg opp». Dette er et merkelig argument. Norge har selvfølgelig ikke importert elektrisitet, lagd av kull og gass, fordi vi har hatt lite nedbør, men fordi vi har eksportert vannkraft vi trenger selv. Og import av fossil kraft fra EU, strider i alle fall mot Norges mål om å realisere det grønne skiftet.

Dristig påstand

Den norske strømstøtteordningen betyr, ifølge Støre, at fellesskapet neste år skal bevilge ca. 45 milliarder til det norske folk til delvis dekning av våre strømutgifter. En gjennomsnittlig husholdning, enebolig sørpå, skal angivelig få strømstøtte på 33.000 kroner. Dette er etter min mening bare tull. «Strømstøtten» dekker bare halvparten av det beløpet regjeringen Støre i realiteten stjeler fra husholdninger og bedrifter ved en økt strømpris, via et liberalisert strømmarked. Støre kaller regjeringens sugerør i folks lommebok for en offentlig bevilgning. Det kaller jeg en dristig påstand.

Statsministerens tåketale viser først og fremst at han ikke er interessert i å drøfte hovedproblemet: Underordningen av norsk energipolitikk i den europeiske energiforvaltning. Det er ufattelig at Gahr Støre får lov av Ap til å ødelegge økonomien til folk flest med begrunnelser som er uriktige.