Den norske regjeringen svikter palestinske fanger

KRONIKK: Den norske regjeringen slår hånden av palestinske barn i israelske fengsler.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I statsbudsjettet for 2023 fastslår regjeringen med bred penn: «Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler.» Dette arvegodset fra Solberg-regjeringen reiser noen spørsmål.

Den 30. september 2022 satt 129 palestinske barn i israelsk militær-fangenskap. Ifølge organisasjonen Military Court Watch (MCW), var 87 av barna tvangsdeportert til Israel. Hvilket innebærer en grov krigsforbrytelse i henhold til den fjerde Genèvekonvensjonen, artiklene 76 og 147. MCW melder nå også om intensivert anbringelse av barn i trange, vindusløse eneceller, med skarp, døgnkontinuerlig belysning.

Israels fengsling og mishandling av palestinske barn, like ned i 12-årsalderen, vekker internasjonal avsky, og FNs barnefond, Unicef, har for lengst karakterisert disse forbrytelsene som «omfattende, systematiske og institusjonaliserte» (Unicef: «Children in Israeli Military Detention, February 2015»).

Støre før og nå

Er det disse barnefangene den norske regjeringen nå akter å slå hånden av, med et pennestrøk?

Eller sikter regjeringen til palestinere som sitter i israelsk fangenskap under administrativ forvaring på ubestemt tid, uten rettslig prøving og uten innsikt i anklagedokumentene? I så fall var tonen en annen under Stortingets spørretime den 27. februar 2006.

Den gang fastslo daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt at Israels bruk av administrativ forvaring var «i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder». Ifølge Støre var om lag 700 palestinere hensatt i slik forvaring. Han opplyste videre at Norge gjennom flere år hadde bistått disse fangene, via en frivillig israelsk organisasjon. Støre tok klar avstand fra Israels praksis og lovet å ta saken opp med israelske myndigheter.

«Pogromer»

Siden er intet forandret. I august 2022, satt totalt 723 personer i administrativ forvaring, 712 palestinere og 11 israelske arabere (avisen Ha’aretz, 22.8.2022).

Som regjeringen vel burde vite, er Israels strafferettsregime av høyst selektiv karakter. Den nidkjærhet man straffeforfølger steinkastende palestinske barn med, er stort sett fraværende for de jødiske bosetternes angrep mot palestinske landsbyer. Tidvis er israelske soldater passive tilskuere, tidvis bistår de bosetterne.

I 2008 trakk en sterkt beskjemmet statsminister Ehud Olmert en direkte sammenligning med tidligere tiders jødeforfølgelser Øst-Europa, og brukte ordet «pogrom». Siden har «pogromene» eskalert dramatisk.

En hyppig anvendt israelsk straffemetode er knusing av palestinske familieboliger. I de barnerike palestinske familiene rammer straffen mange uskyldige. Genève­konvensjonens artikkel 33 forbyr kollektive avstraffelser. Men Israels rettsvesen godkjenner likevel slike straffetiltak, såfremt de ikke presenteres som «straff», men som «nødvendig avskrekking» («deterrence»).

Slik «avskrekking» anser man bare nødvendig overfor palestinere. Selv ikke i 2014, da Mohammed Abu Khdeir, en sped liten palestinsk 16-åring, ble kidnappet og brent levende av jødiske terrorister, fant Israel det påkrevet å ty til «avskrekking» mot jøder. For ordens skyld bemerkes at også i et slikt tilfelle ville bruk av kollektiv avstraffelse vært rettsstridig.

Tortur

FNs torturkonvensjon forbyr all bruk av tortur. Likevel har Israels høyesterett holdt døren åpen for torturbruk, og igjen er det palestinerne som rammes. I en rapport av 3. juni 2016, reiser FNs torturkomité sterk kritikk mot Israels manglende etterlevelse av Torturkonvensjonens bestemmelser. Komiteen understreker at konvensjonens totalforbud også gjelder i de okkuperte områdene.

Rapporter om tortur og annen grusom eller nedverdigende behandling kommer også fra Unicef, Defense for Children International, Military Court Watch, Amnesty International, Redd Barna og fra israelske humanitære organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence. Rapportene beretter om slag og spark, berøvelse av søvn og hvile, eksponering for sterk hete, kulde eller høy musikk, kvelningsgrep, plassering i smertefulle posisjoner over lang tid, samt bruk av trange, vindusløse eneceller.

• Aftenbladet mener: Israels nye regjering tar sjumilssteg i illiberal retning. Det er dypt opprørende.

Noen spørsmål

Hvilken tillit kan vi ha til et rettssystem som tillater fengsling uten rettergang, systematisk barnemishandling, tortur, rasisme og kollektive avstraffelser?

Hvilken tillit kan vi i det hele tatt ha til et land som ledes av en høyreekstrem og ultranasjonalistisk regjering, hvis åpenbare mål er fordrivelse av Palestinas folk?

Hvordan kan vår egen regjering mene at Israel, i praksis, skal være premissleverandør når vi beslutter hvem som skal motta norske bistandsmidler?

Ser ikke regjeringen at den derved også bidrar til å hvitvaske den israelske okkupasjonsmaktens notoriske forbrytelser gjennom mange tiår?

• Les også: «Israelske statsråder sier rett ut at de ikke bryr seg om internasjonale regler og konvensjoner.»