Norges nei til EU er som en plakat på utedoen

DEBATT: Det hele begynte i 1960 da Einar Gerhardsens tredje regjering signerte seg inn i Efta for å få et europeisk samarbeid med handel og økonomi mellom medlemslandene.

Hvorfor skal våre politikere tekkes EU? En fluelort på et ark blir jo ikke større om den settes på et større ark. Vi trengte ikke å etablere gedigne kabler og tappe ut våre vannmagasin for å vise oss for Europa.
  • Johnny Larsen
    Foldøy
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette samarbeidet er relativt løselig med suverene stater som samarbeider i et kammer. Beklageligvis utviklet dette samarbeidet seg til at noen land fant det gunstig å utvide styringsretten, og ut av andre samarbeidsprosjekter grunnla de EEC i 1967.

Mange norske politikere jublet for denne nye økonomiske unionen, men flere var også skeptisk til at styringsretten ikke skulle være suveren, men styres av representanter ifra flere land. Det norske folk så at dette styret ville bli overstyrt av de store europeiske landene og stemte nei til EEC i 1972.

Dette nei var det flere styrende politikere som ikke likte. Med en litt manipulerende manøver, der folkeavstemning ble avslått av Brundtland-regjeringen, signerte Norge seg inn i EØS i 1992. Da havnet vi i en salig lapskaus; Efta – EØS. Dette var jo en snikinnføring inn i EU, så de styrende folkevalgte tok sjansen på en ny folkeavstemning i 1994. Vi hadde jo en fot i døra til EU uansett.

Folket var derimot fortsatt skeptisk til Brussel, så det ble nok et nei. Nå har det ikke blitt så enkelt som Kong Haakons nei i 1940. Det viser seg at denne EØS-avtalen er så signifikant at den overstyrer flertallet av Norges lover. Så der Haakons ultimatum var et klart nei, virker folkets nei til EU mer som en plakat på utedoen. Det er forkynt, men får ingen effekt.

Det er ikke tvil om at et miniatyrland som Norge må samarbeide med Europa, men politikerne må være litt mer ydmyke og innse at vi er en liten landsby på dette kontinentet. Muligens det hadde tjent oss å opptrådt litt mer inkognito? En fluelort på et ark blir jo ikke større om den settes på et større ark. For å ta en aktuell sak; Vi trengte ikke å etablere gedigne kabler og tappe ut våre vannmagasin for å vise oss for Europa, vi kan vel knapt forsyne Berlin. La oss være litt mer «fjeldaper» som danskene kaller oss. Så får heller våre avdankede politikere sage ved etter endt karriere og ikke hige etter toppstillinger i Europa. Folket har faktisk sagt nei og fikk rett i krisetider.

Der Haakons ultimatum var et klart nei, virker folkets nei til EU mer som en plakat på utedoen. Det er forkynt, men får ingen effekt.
Publisert: