Bymiljøpakken nok en katastrofe, men det blir god læring av det

ØKONOMI: Måtte læringspunktet til politikerne fra overskridelsen i Bymiljøpakke Nord-Jæren bli at når magefølelsen er vond, så kan realiteten være verre.

Styringsgruppen for Bymiljøpakke Nord-Jæren består av, fra venstre, Sola-ordfører Tom Henning Slethei (Frp), fylkesordfører Marianne Chesak (Ap), Randaberg-ordfører Jarle Bø (Sp), Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) og Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap). De er heldigvis samstemt i å ville granske den enorme, økonomiske blemmen i bymiljøpakken
  • Einar Brandsdal
    Einar Brandsdal
    Statsviter, Sandnes
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Jeg vil advare mot å starte en heksejakt og finne syndebukk her. Vi er opptatt å finne forklaringen på hva som gikk galt, og lære av det, sa samferdselssjefen som advarte mot en gransking.»

Sitatet over er fra Aftenbladet. Debatten ble så heit at avisen måtte stenge kommentarfeltet i nettversjonen.

Årsaken er nok en gang at det er brann i rosenes leir, dvs. rundt styringsgruppen for bymiljøpakken. Denne gangen var det ikke rushtidsavgift eller granskingsrapport av Ferde og som de ikke følger opp, som var tema på siste møte i styringsgruppen. Nei, de fire ordførerne på Nord-Jæren og fylkesordføreren hørte fylkeskommunens samferdselssjef informere om det han kalte et sjokkunderskudd.

De fikk høre at 800 millioner i pluss fra den tidligere Bypakke Nord-Jæren var blitt til nær en halv milliard i underskudd.

Offisiell årsak: Bokføringsfeil og gigantoverskridelse på veien mellom Skjæveland og Foss Eikeland.

Les også

Noen dager senere: Bymiljøpakke-sjefen vil ha ekstern granskning av underskuddet

Nyttige møter under møteforbudet

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har vært en velsmurt møtemaskin i distriktet. Gjennom mangfoldige år har de arrangert temamøter og debattmøter, både faglige og samfunnspolitiske. Mot en møteavgift som et forholdsvis rikt lokalt næringsliv har betalt for de ansattes deltakelse, har foreningen skaffet seg inntekter ved siden av medlemsavgiften.

Med forsamlingsforbudet ble det brått slutt. Som en raus tjeneste i en vanskelig tid har de nå i flere uker hatt digitale møter med en rekke ansvarlige – og noen riktig interessante personer – hver dag klokken 09–10. Møtene blir meget godt ledet av foreningens egen Ståle Frafjord.

Tabber blir gjort til noe positivt

Forrige mandag var samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune Gottfried Heinzerling gjest. Etatssjefen hadde da en fin anledning til å rette opp inntrykket fra forrige uke; til å nulle ut at vi ikke må jakte på syndere eller på hekser.

Samferdselssjefen framstod som en saklig og sympatisk fyr. Åpenbart en leder som vil alle godt. Men han korrigerte ikke inntrykket som var skapt i forrige uke. Han forsterket det heller. Å leite etter hvem som gjorde jobben og stille de/den til ansvar som har det, var ikke med i hans konsekvenstenkning. I stedet var budskapet at «vi kan få god læring ut av det».

Han er dermed på linje med en trend jeg ser når det gjøres tabber, skandaler og feilvurderinger i det offentlige. Dette er nytale der tabbe blir omskrevet til læringspunkt. Da kommer det noe positivt ut av flausen.

Videre er det vanlig at vi venter med å evaluere til tabbene for lengst er gjort, og helst etter at de som gjorde jobben er ute av organisasjonen.

Les også

Oalsgata: 17 boliger må rives for å gi plass til syklister

Les også

Debatt: «Porten til Jærens forjettede land ...»

Udugelighet er et organisasjonsansvar

Alle kan gjøre tabber, og leting etter syndere er lite fruktbart. Men dersom noen er udugelige eller ikke kompetente for jobben, er det et organisasjonsansvar å gjøre dem dugelige. Man setter ikke folk til å gjøre en jobb de ikke er opplært til.

Og hvor er det gamle kvalitetssikringsprinsippet «riktig første gang»? Følges det, og er det ikke behov for noen evaluering ut over det gode spørsmålet «hvorfor fikk vi det til?».

Samfunnsorganers tillit er avhengig av at de ansatte behersker oppgavene de er ansvarlige for. Det har styringssystemet innen vei og samferdsel altfor ofte vist at det er de ikke kompetent til.

Ordførerne i styringsgruppen for bymiljøpakken har rykte på seg for at de sjelden har vært enige. Nå er de enige om én ting: De hører ikke på samferdselssjefen. Det blir gransking.

Måtte lærepunktet til politikerne bli at når magefølelsen er vond, så kan realiteten være verre.

Publisert: