Kreftbehandling hos dr. Øgreid styrt av gentest?

DEBATT: Ønsker en kommentar til intervjuet med dr. Dagfinn Øgreid 10. desember i Aftenbladet. Fra et faglig perspektiv må jeg komme med noen anmerkninger til den eksperimentelle kreftbehandlingen han tilbyr.

Publisert: Publisert:

«Jeg er ikke kjent med at Caris-gentesten benyttes som rutine i andre land for å styre kreftbehandling», skriver Peter Meyer om Dagfinn Øgreids (bildet) eksperimentelle behandling av kreftpasienter. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

Peter Meyer
Spesialist i indremedisin og blodsykdommer
Les også

Dagfinn Øgreid: – Jeg har hatt opp mot 100 pasienter til dagen og nesten ingen klager

Jeg er enig med Øgreid at behandlingen er eksperimentell, og at dette betyr at effekten er usikker. Men så er spørsmålet hvilken effekt kan forventes eller med andre ord hva er dokumentasjonen for denne behandlingen som styres av en gentest fra firmaet Caris? På websiden til Mosaic Oncology står det skrevet at «Caris-gentesten er eneste profiltest med økt overlevelse». Hvis jeg oppfatter dette slik at bruk av gentesten kan gi økt pasientoverlevelse (altså ikke at profiltesten har økt overlevelse!), og så leser den oppgitte referansen, så finner jeg en oversiktsartikkel fra 2017. Caris-dataene i denne artikkelen er fra en kongresspublikasjon (poster) fra 2014. Slike data anses som foreløpige data inntil en endelig artikkel er publisert. Jeg finner ingen artikkel med forfatterne eller tittelen av posteren.

Faglig er det slik at solide data kommer fra behandlingsforsøk hvor en sammenlikner to grupper med pasienter hvor eksperimentell behandling eller standardbehandling blir tilfeldig tildelt (randomiserte behandlingsforsøk). Posteren omtaler ikke et randomisert behandlingsforsøk.

Trukket tilbake

En slik randomisert behandlingsstudie med bruk av Caris-gentesten ble opprettet i 2016, men trukket tilbake 2018 uten at det er blitt behandlet en eneste pasient.
Websiden til Caris lister opp en god del publikasjoner om gentesten fra 2016-2018. Ingen av disse artikler omtaler behandling som er styrt av selve gentesten.

Meg bekjent er så langt kun én artikkel publisert som omtaler et randomisert behandlingsforsøk (SHIVA-studien), der gentester (ikke fra Caris) benyttes som grunnlag for behandlingsvalg for pasienter med forskjellige kreftdiagnoser i et sent stadium. Her ble det funnet samme overlevelsen i begge behandlingsgrupper.
Med dette som bakgrunn kan leseren vurdere selv hvor mye som kan forventes per i dag fra en behandling styrt av Caris-gentesten.

Ikke kjent med

Jeg er ikke kjent med at Caris-gentesten benyttes som rutine i andre land for å styre kreftbehandling. Denne gentesten brukes riktignok hyppig, men kun for å undersøke genavvik i kreftsvulster. Dette kan danne grunnlag for utprøvende behandling. Hvorfor er det ikke enkelt å bruke gentester i kreftsvulster for å velge ut behandling? Veien fra et genavvik til endret biologi i cellen, er lang og krokete med mange påvirkningsmuligheter underveis.

For ordens skyld: I norske sykehus er det rutine å bruke et definert utvalg av gentester fra pasientens kreftsvulst i styring av første behandling for brystkreft, tykktarmskreft, lungekreft, kronisk og akutt blodkreft og noen typer lymfekreft, men altså ikke som screening før behandling i sent stadium.

Publisert: