Persontilpasset medisin og gentester virker

DEBATT: Overlege Peter Meyer etterspør dokumentasjon og klinisk bruk av testen Caris Molecular Intelligence (CMI) i et debattinnlegg i Aftenbladet den 8. januar.

Publisert: Publisert:

«Persontilpasset medisin i form av gentester som kan gi bedre informasjon om hva som virker og hva som ikke virker, er per i dag det beste tilbudet til denne pasientgruppen med uhelbredelig kreft», skriver Dagfinn Øgreid. Foto: Marie von Krogh

Debattinnlegg

Dagfinn Øgreid
Prof. dr. med., Mosaic Oncology

CMI er en omfattende genetisk test av kreftvev der ca. 600 gener og andre molekyler analyseres. Hensikten er å finne forandringer som kan forutsi effekt eller manglende effekt av kreftmedisiner på den aktuelle kreftsvulsten. Prinsippet bak persontilpasset medisin er at hver kreftsvulst er absolutt unik. En hjernesvulst kan gjerne oppføre seg som en brystkreftsvulst. Ved å kartlegge svulsten før behandling, kan en med en gang velge behandling som virker og unngå behandling med medisiner som ikke har effekt, men som kan gi bivirkninger. Innenfor kreftfeltet pågår det for tiden en omfattende forskning på persontilpasset medisin. I tillegg til Caris tilbyr mange ledende utenlandske kreftsykehus og andre private firmaer genetisk testing av kreftsvulster i dag.

Les også

Dagfinn Øgreid: – Jeg har hatt opp mot 100 pasienter til dagen og nesten ingen klager

Hvem bruker CMI testen i dag?

Testen leveres av det amerikanske firmaet Caris og har vært i bruk i fem år. Caris leverer ca. 7000 analyser hver uke. Testen er FDA-metode godkjent og dekkes av MediCare og MediAid i USA. Den er også godkjent av en rekke forsikringsselskaper og private sykehus over hele verden. I Europa er det ledende kreftsykehus i England, Tyskland og Frankrike som er de største brukerne av CMI.

Dokumentasjon av virkning

I 2015 kom den første kongresspublikasjonen (Spetzler et al, European Journal of Cancer) som viste at behandling basert på CMI-analyse ga 422 dager lenger levetid og bedre livskvalitet sammenlignet med standardbehandling. Denne rapporten ble fulgt opp med en fullverdig publikasjon i 2016 (Hertzog et al, OncoTarget). En ny vitenskapelig rapport fra 2017 (Capdevila et al, Journal of Cancer Research and Treatment) sammenlignet CMI med to andre gentester og konkluderte med at CMI var den eneste som kunne dokumentere økt overlevelse. Det er de siste årene kommet en rekke vitenskapelige rapporter som dokumenterer effekt av gentester på overlevelse – både for CMI og for andre tester som er blitt tilgjengelige. Det pågår mange større framtidsrettede (prospektive) studier – de som er aktuelle for CMI finnes på hjemmesidene til Beslutningsforum under metodevurderinger.

Gentester for uhelbredelig kreft

Årlig dør over 11.000 personer av kreft i Norge. Persontilpasset medisin i form av gentester som kan gi bedre informasjon om hva som virker og hva som ikke virker, er per i dag det beste tilbudet til denne pasientgruppen med uhelbredelig kreft. Testing i mindre skala har vært i bruk i mange år for flere krefttyper, men ikke systematisk for uhelbredelig kreft. Helseministeren har pålagt helseforetakene å innføre gentesting også for uhelbredelig kreft, og det arbeides med å etablere dette som en del av det offentlige behandlingstilbudet i Norge. CMI-testen er meldt inn til beslutningsforum. I USA er allerede slik gentesting en del av handlingsprogrammene for uhelbredelig kreft.

Gentesting og påfølgende valg av korrekt behandling er et effektivt tiltak som kan bedre overlevelse og gi mindre lidelse hos de som er rammet av uhelbredelig kreft.

Les også

Peter Meyer: Kreftbehandling hos dr. Øgreid styrt av gentest?


Publisert: