Plastkrisen til havs løses på land

DEBATT: Når «Den store strandryddeuka» nå er utsatt til høsten, er det viktigere enn noen gang at plasten samles inn og omdannes til nye produkter på land – før den blir et problem i havet.

Publisert: Publisert:

«Undersøkelser viser at bare omtrent 20 prosent av plasten som har plasket rundt i saltvann en stund, er av god nok kvalitet til at den kan gjenvinnes», skriver Stian Mathisen. Her er organisasjonen People Who Connect i gang med rydding av Tjorastranden i fjor vår. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Stian Mathisen
    Kommunikasjonssjef, Fortum i Norge

Barn og voksne som rydder Solastranden, Vaulen og andre strender langs Rogalandskysten i starten av mai er et sikkert vårtegn, men som det meste annet er også «Den store strandryddeuka» utsatt på grunn av koronapandemien.

Selv om dugnaden er flyttet til høsten, er det heldigvis mye vi kan gjøre fra land allerede nå. Faktisk må plastforurensingen av naturen bekjempes på land, fordi det er her den oppstår.

Fordelen med å samle inn plast før den havner i vannet, er at den kan resirkuleres.

Stor ryddeinnsats

I fjor samlet over 40.000 frivillige inn mer enn 46 tonn avfall under Strandryddeuka på landsbasis. I tillegg gjennomføres det et betydelig antall aksjoner langs kysten resten av året, som ryddeprosjektet Før fuglene kommer (FFK) i Rogaland.

Les også

Plastforurensing ødelegger fredet siv på Sandestranden

I Fortum, som jobber med å finne løsninger på plastforurensingen og CO2-utslippene som følger med produksjonen av ulike plastprodukter, heier vi på alle slike tiltak.

Havplast er stigende miljøproblem. Ifølge Miljødirektoratet slippes det ut 10.000 tonn mikroplast fra norske kilder på land årlig, og halvparten ender opp i havet. Samtidig fører havstrømmene med seg avfall fra andre land og verdensdeler.

Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stoppe plasten før den havner på avveie.

Sortering og gjenvinning

For hver enkelt av oss betyr det at vi stadig må forbedrer våre allerede gode sorteringsrutiner. For næringslivet handler det om å tenke sirkulært; designe produkter og emballasje på en slik måte at de enkelt kan gjenvinnes.

I dag er kapasiteten til å ta imot og gjenvinne plast altfor liten. Mye innsamlet plast sendes derfor ut av landet, og vi mister da mange grønne arbeidsplasser som vil være ekstra kjærkomne når vi skal gjenreise økonomien.

Derfor planlegger Fortum å bygge Nordens største plastgjenvinningsanlegg mellom Ski og Askim. Anlegget er planlagt med en resirkuleringskapasitet på omtrent 30.000 tonn plastavfall årlig, men dette kan dobles. For hver kilo som resirkuleres, sparer vi samfunnet mellom 1,5 og 2,7 kilo CO2-utslipp.

Havplast kan bli varme

Fordelen med å samle inn plast før den havner i vannet, er at den kan resirkuleres. Når materialet først har duppet lenge i sjøen, er gjenvinningsprosessen mer krevende.

Undersøkelser viser at bare omtrent 20 prosent av plasten som har plasket rundt i saltvann en stund, er av god nok kvalitet til at den kan gjenvinnes. Resten må sannsynligvis brennes for energigjenvinning. For å oppnå best mulig klimaeffekt er det dermed helt nødvendig at plasten som ikke kan gjenvinnes, blir brent i anlegg som kan omforme energien som frigjøres til varme i industriprosesser eller boliger.

Helst bør vi også fange og lagre all CO2 som frigjøres når plast brennes. Teknologien har vi alt utviklet. Om den blir tatt aktivt i bruk, handler om hvor flinke vi kan bli, og hvor villig myndighetene vil være til å bidra med ressurser i prosessen videre.

Rekordhet klode

EU har som mål at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025 og 55 prosent i 2030. I Norge skrur regjeringen opp klimamålene og vil mer enn halvere norske klimagassutslipp på ti år. Det er nødvendig. Kloden er rekordhet, og forskerne er bekymret. I Fortum jobber vi hver dag for en renere verden, og plastgjenvinning er ett eksempel på hvordan vi ønsker å forbedre ressurseffektiviteten og samtidig kutte CO2-utslippene.

Vi heier intenst på alle initiativ som kan bidra til å bekjempe plastforurensing på havene. Rogaland, Norge, og verden, trenger at alle gode krefter jobber sammen om vi skal greie å skape en renere verden for våre barn og barnebarn.

Publisert:

Les også

  1. Slik støtter du barna i klimakampen

  2. Over 12.000 elever har målt hvor mye gummi de drar med seg fra fotballbanen. Resultatet er oppsiktsvekkende.

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Tøft i restaurantbransjen: – Viktig å bevare optimismen

  3. Leteaksjon etter mann (40) i Sirdal

  4. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27

  1. Debatt
  2. Plastavfall
  3. Miljødirektoratet