Støtter Aftenbladet rasismeparagrafen?

YTRINGSFRIHET: På lederplass 29. juli kommenterer Stavanger Aftenblad (Aftenbladet) NRK-sketsjen hvor ordet «jødesvin» ble brukt. Et sentralt poeng for avisen er å understreke at denne sketsjen ikke er ulovlig.

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Carl Müller Frøland
    Idéhistoriker, forfatter og initiativtager til oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!

Det er et fornuftig, om kanskje ikke dristig, standpunkt å innta. Aftenbladet avlegger så vårt opprop om å fjerne straffelovens paragraf 185 («rasismeparagrafen») en nokså umotivert visitt.

«I juni hadde «18 samfunnsdebattanter» et opprop i Aftenposten der de krevde den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven fjernet. Debatten ble aldri god, fordi forfatterne ikke hadde forstått bestemmelsens funksjon og hvordan den praktiseres», hevder Aftenbladet. At vi har forstått hverken paragrafens «funksjon» eller «hvordan den praktiseres», faller på sin egen urimelighet når man leser våre innlegg hittil.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i at debatten ikke er blitt spesielt god. Men dette skyldes nok snarere våre motdebattanters manglende vilje (eller evne?) til å diskutere våre argumenter mot paragraf 185. Vi har fremsatt en rekke prinsipielle innvendinger mot bestemmelsen – som at den har en usedvanlig uklar ordlyd, medfører en uakseptabel innskrenkning av individets frihet, og at den lett kan begrense det demokratiske ordskiftet.

Vi har møtt motstand fra flere hold, men ingen prinsipielle motargumenter. Noen har etterlyst konkrete eksempler på dommer vi ser som uholdbare. Eksempler har vi gitt – og resultatet har vært taushet. Flere jurister har nokså nedlatende søkt å avfeie vår kritikk som juridisk uinformert, uten selv å komme med et eneste gyldig argument for at paragrafen bør bestå.

Den illiberale paragraf 185 kom inn i straffeloven i 1970 som følge av en bestemmelse om kriminalisering av hatefulle ytringer i FNs rasediskrimineringskonvensjon – en bestemmelse som var resultat av press fra en totalitær stat, Sovjetunionen. I dag anvendes denne paragrafen langt hyppigere enn for bare ti år siden. Resultatet er at flere rene meningsytringer er blitt rammet, og at selvsensuren vil gripe om seg fremover. Men dette bekymrer kanskje ikke Aftenbladet? Støtter avisen paragraf 185?

Publisert: