Legg ned ettervernet i rusomsorgen; bygg heller opp livet!

KRONIKK: Ettervern som begrep i rusomsorgen må legges ned. Etter fullført rusbehandling handler det ikke om en periode i livet, men om livet. I det minste i flere år.

Publisert: Publisert:

Hvem som helst kan få problemer i livet. Hvis det handler om rus, handler det fortsatt om livet. (Fotografi av oljemaleri av den New York-baserte kunstneren Issa Ibrahim, issaibrahim065@gmail.com, gjengitt med tillatelse.)

Debattinnlegg

Thomas Solgård Svendsen
Forsker, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Feltet som handler om rusbruk og avhengighet, får mye oppmerksomhet. I disse dager er avkriminalisering virkelig i vinden, og debatten om bruk av rusmidler, også andre enn alkohol, løftes opp på befolkningsnivå.

Petter Uteligger treffer godt når han belyser sider ved det å ha rusproblemer som blir utfordrende i møtet med vårt offentlige system. Her er ingen quick fix, men vi vet etter hvert mye om hva som kreves hvis målet er at folk med et rusproblem skal kunne få bedre liv etter sin egen målestokk.

De fleste som får et rusproblem, jobber seg ut av det på egen hånd.

Ingen magiske ingredienser

En smart fyr sa: «Vi trenger ikke forske mer på at folk trenger en plass å bo.» Og det er jo et godt poeng. Det samme kunne blitt sagt om det at folk trenger et godt sosialt liv, kontakt med familien sin, noe meningsfylt å gjøre i hverdagen og et godt seksualliv. Dette er ikke magiske ingredienser som bare skal være forbeholdt noen få heldige. De er grunnleggende deler av det menneskelige liv.

Vi vet at de fleste som får et rusproblem, jobber seg ut av det på egen hånd, uten kontakt med et behandlingsapparat, men ofte med hjelp fra en støttende partner eller kollegaer. Men for dem som trenger behandling for sitt problem, kreves ofte flere runder og omfattende prosesser i personens liv, i behandlings- og offentlig apparat, før livet går i den retningen de selv ønsker at det skal gå.

Ettervern er som oftest ikke bare er en periode i folks liv; en avgrenset periode etter rusbehandling. Den er ofte livet, i det minste i flere år.

En sammenligning

Tenk deg følgende: Du må flytte fra huset ditt, og kona, til et annet sted i Norge. Du skal ikke se barna på flere måneder. Her skal du ta tak i mange deler av livet ditt, gjerne knyttet til opplevelser som du aldri har bearbeidet før. Du skal få tilbake døgnrytmen og riktig kosthold, jobbe med å bedre økonomien og komme i gang med fysisk aktivitet. Du skal «lande hjernen» for at viktige funksjoner skal komme tilbake. Kanskje skal du ta en ny utdannelse, få jobb, etablere nytt nettverk. En ny start, eller en re-start av livet. Hvor lang tid hadde du brukt?

Når det skrives om at folk som har et rusproblem ikke får god nok hjelp av det offentlige, blir det ofte satt i sammenheng med det som kalles ettervernet. Det kan bestå av forskjellige deler, avhengig av hvor personen bor, og hva man trenger. Det kan være samtaler med en behandler, det kan være oppfølging fra miljøtjenesten, saksbehandleren i NAV og mye annet, for å hjelpe personen i en periode av livet sitt.

Problemet er bare at ettervern som oftest ikke bare er en periode i folks liv; en avgrenset periode etter rusbehandling. Den er ofte livet, i det minste i flere år.

Les også

Hvorfor klarer ikke Michelle å bli rusfri?

Respekt for mennesker, og tid

Når vi i KORFOR nå går inn i år fem av en studie som sjekker hva som skjer med folk i hjernen og i livet generelt over lang tid, handler det om en respekt for at det å få et uttalt rusproblem ofte krever lang tid med jobbing å endre.

I dag møtte jeg for eksempel en mann som har deltatt i studien siden 2012, som har møtt mer eller mindre rusa (hvis han da har møtt) alle disse årene. De siste to ukene har noe skjedd. Han har bestemt seg for at han vil bli rusfri. Det å få lov til å følge en slik prosess er utrolig spennende, fordi den gir innblikk i hva som kreves for å forandre store deler av livet.

Noe av det fineste med jobben er at vi skal fortsette å følge ham, uavhengig av hvordan det går med ham. Det må vi fordi det er umulig å predikere når folk greier å starte, og vedlikeholde, endringer i eget liv. Vi må være der uavhengig av hvor personen er i eget liv.

Dette handler ikke om å verne noen fra noe som helst, men om å hjelpe til der det trengs.

Fire punkter

Ettervern som begrep må legges ned fordi:

Det beskriver en ynkelig, tidsavgrenset periode, hvis vi er enige om at langtidsendringer fra rusproblemer ofte innebærer jobbing over flere år.

• Ettervern er et dårlig begrep fordi det ikke tar livet før «vernet» i betraktning. Det å ruse seg betyr ikke at man ikke har levd. Ofte heller motsatt, vil jeg påstå.

• Begrepet er ikke dekkende for det personen ofte har gjort i forkant; vært i døgnbehandling for rusproblemer i en avgrenset periode, noe som forhåpentligvis fører til at vedkommende får energi til å gjøre de endringene i livet hun eller han ønsker, etter egen målestokk.

• Det å bli vernet fra noe i eget liv er en merkelig måte å beskrive livet på, hvis vi ser det opp mot et begrep som «recovery» (gjenoppretting).

Dette handler ikke om å verne noen fra noe som helst, men om å hjelpe til der det trengs, slik at gode endringer skal kunne skje for den det gjelder.

Legg ned ettervernet og bygg opp livet!


Fikk du med deg dette:

Publisert: