Voksne må ta mye mer ansvar for barns trygghet på nett

DEBATT: I sist uke ble unge stavangerjenters utseende rangert via en anonym meldingstjeneste via Snapchat. Nå må voksne ta grep for å trygge barna våre på nett!

Anonym mobbing på nett er et økende problem, og voksne bør ta grep og sette seg inn i hva barn og unge opplever.

Debattinnlegg

  • Kaja Hegg
    Kaja Hegg
    Spesialrådgiver om barns rettigheter og nettvett, Redd Barna
Publisert: Publisert:

Det er vi voksne som må forebygge digital mobbing, og da må vi spille på lag med barn og unge. Appen Sendit brukes på måter som er svært ubehagelig for de det gjelder. Unge jenters utseende ble rangerte anonymt via Sendit og Snapchat, nå rett før de skal begynne på ungdomsskolen.

En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner viser at 26 prosent av 9–18-åringene har det siste året opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill.

Rett til trygg oppvekst

Det er bekymringsfullt at mange barn og ungdom blir utsatt for digitale krenkelser, og ikke får oppfylt retten til en trygg oppvekst. Samfunnet er nødt til å ta grep, i større grad enn hva man gjør nå. Voksne må sette seg mer inn i barn og unges digitale hverdag og lære dem at det ikke er greit å skyve grensene for hva man kan si og gjøre, bare fordi det foregår på digitale arenaer.

For mange av oss er det en nyhet at barn bruker Sendit. Men det er ikke nytt at barn bruker digitale medier for å mobbe, dette er noe Redd Barna har jobbet med siden begynnelsen av 2000-tallet. Blant barn og ungdom beskrives ofte anonyme apper som «mobbeapper». Terskelen for å mobbe reduseres fordi man kan skjule seg, man må ikke stå inne for det man sier der, og konsekvensene kan være vanskelige å overskue. Men ofte fører det til utrygghet i klassemiljøet og skaper mye usikkerhet. Det er fort gjort å trekke et lettelsens sukk når en populær anonym app avtar i popularitet, men det går dessverre aldri lang tid før en ny app blir flittig brukt blant de unge.

Voksne vet for lite

Sannsynligvis vet ikke voksne hva som foregår, verken foreldre eller voksne som jobber med barn. Vi vet ikke hva som skjer på chatten og hvordan det kan gå utover barnas trivsel og trygghet. Noe også rapporten «Vi ser bare toppen av isfjellet», viser. Ansatte i skoler vet ikke hva som foregår og heller ikke hvordan de skal nå ut til elever. Dette forklarer kanskje hvorfor bare 6 prosent av ungdommene forteller det til noen, hvis de opplever noe ubehagelig på nettet.

FNS barnekomité slår fast at barns rett til å være trygge på nettet, den gjør det også klinkende klart at staten er forpliktet til å tenke på barns rettigheter også på de digitale plattformene barn og unge bruker.

Vi må involvere barn og ungdom selv i arbeidet med å forebygge mobbing. Vi må bry oss og snakke med barna om hva de opplever på digitale arenaer. Hvis vi ikke spør barna, får vi ikke vite hva som skjer. Og uten medvirkning fra barn og unge selv, blir også løsningene og tiltakene vi voksne foreslår fort irrelevante. Derfor må vi ha dialog med og involvere barn og unge, gjennom for eksempel ungdomsråd og elevråd.

Publisert:
  1. Mobbing
  2. Foreldre
  3. Barn
  4. nett
  5. Snapchat

Mest lest akkurat nå

  1. Barna lå og sov da det begynte å brenne: – Vi har vært svinheldige

  2. Påkjørsel bakfra på E39 ved Vikeså

  3. Storscorer gir seg i lokal klubb

  4. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  5. Pål Sverre Hagen: – Å komme til Haugesund er viktigere enn på lenge

  6. Idsøe satser 35 millioner på nytt rest­aurant­konsept