Nei til å sløse med energi

DEBATT: Regionen vår tar vare på ressursene gjennom å bruke avfall om igjen, vi lager strøm, varme og biogass av det vi kaster i søppeldunkene. Alternativet er å la dette gå til spille, og det vil ikke være god klimapolitikk.

«Fjernvarme bidrar til å nå byens klimamål ved å frigjøre kraft og utnytte avfallsressurser», skriver Marianne Frøystad Ånestad og Esben Tonning Otterlei. Her fra Lyse-konsernets graving av rør tilrettelagt for fjernvarme i Avaldsnesgata høsten 2020.
  • Marianne Frøystad Ånestad
    Administrerende direktør, Lyse Neo
  • Esben Tonning Otterlei
    Leder, klima, Lyse
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Torfinn Ingeborgrud bommer når fjernvarme trekkes frem som en motsetning til byens klimapolitikk. Fjernvarme er et verktøy til å få ned klimagassutslippene ved å frigi kraft til elektrifisering og bruke ressurser som ellers går til spille.

Lokale avfallsressurser

Det du og jeg kaster i den svarte søppeldunken fraktes til IVARs nye ettersorteringsanlegg der 80 prosent av plasten i avfallet sorteres ut. Resten går til Forus Energigjenvinning som sluttbehandler avfallet ved forbrenning. Spillvarmen herfra blir til strøm, og den delen det ikke kan lages strøm av, kan brukes til å varme bygg via fjernvarme.

Et avfallsforbrenningsanleggs primæroppgave er å sluttbehandle samfunnets overskudd – både det unødvendige fra ting vi mennesker bruker og kaster, men også det mer kritiske, som sykehusavfall. Å brenne restavfallet er en hygienisk trygg sluttbehandling og gir vesentlig klimagevinst sammenliknet med å legge avfallet på dynga.

Å frigi kraft til elektrifisering gir både klimagevinst og god samfunnsøkonomi.

Men er selve avfallsforbrenningen klimanøytral? Ingeborgrud referer til EUs fornybardirektiv og sier nei – vi er helt enige. Men det å utnytte overskuddsvarmen, som ellers går rett i pipa, det mener både vi og Standard Norges klimagassberegninger for bygg, er klimanøytralt.

Problemet avfall

Vi støtter alle tiltak som gir avfallsreduksjon og øker gjenbruk og materialgjenvinning. Det er lokal underkapasitet på forbrenning, og vi eksporterer årlig 70.000 tonn restavfall ut av regionen. Selv med kommunal måloppnåelse om nedgang fra 425 til 300 kg avfall per person, vil befolkningsvekst gjøre at vi langt inn i fremtiden vil være avhengige av eksport.

For å virkelig redusere klimagassutslippene fra avfallets kretsløp arbeider Lyse og IVAR for karbonfangst ved Forus Energigjenvinning. Et fangstanlegg vil eliminere fossile utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget, i tillegg til å fange store mengder biogen CO₂. Dette kan gi restavfallet et negativt karbonregnskap – som for klimaet er positivt.

Om avfallet likevel skulle forsvinne, vil fjernvarmenettet kunne brukes til å transportere andre typer overskuddsvarme, som fra lokal hydrogenproduksjon, serverrom eller industriprosesser.

Elektrifisering innen transport, industri og landbruk presser strømnettet, og kommunestyret i Stavanger er bekymret for knapphet på strøm. Fjernvarme er direkte avlastende på kraftnettet, og i Oslo anslår Hafslund Eco at nettinvesteringene hadde vært enorme uten fjernvarme.

I Dagens Næringsliv skrev Ingeborgruds tidligere partifelle, daværende miljøbyråd Lan Marie Berg under tittelen «Fjernvarme er et klimaverktøy»:

«I stedet for å bare bruke elektrisk oppvarming fra verdifull regulerbar vannkraft til å varme opp blokker og næringsbygg, så har Oslo satset på fjernvarme. Slik gjør vi plass i strømnettet til nødvendig elektrifisering av andre sektorer. Vi unngår effektknapphet og fjerner effekttoppen som elektrisk oppvarming ville skapt».

Vi kunne ikke vært mer enige. Å frigi kraft til elektrifisering gir både klimagevinst og god samfunnsøkonomi.

Fjernvarme er billigere enn strøm

Men god samfunnsøkonomi skal ikke finansieres av brukerne. NVE har bestemt at fjernvarme ikke skal være dyrere enn strøm, og de fleste aktører har prismodeller som følger strømprisen. I Lyse har vi i tillegg gitt fjernvarmekunder en garanti mot høye priser, lenge før regjeringens kompensasjonsordning kom på bordet. Regjeringen betaler 80 prosent av spotleddet over 70 øre/kWh om vinteren, mens for fjernvarme fra Lyse fryses fjernvarmeprisen når spotprisen passerer 60 øre/kWh, hele året.

At det for noen kan lønne seg med varmepumper er riktig, men vår erfaring er at fjernvarme er konkurransedyktig når det medregnes alle kostnader for alternativ energiproduksjon.

Bidrar positivt til byens klimamål

Fjernvarme bidrar til å nå byens klimamål ved å frigjøre kraft og utnytte avfallsressurser. Å bruke noe flere ganger er god klimapolitikk, å si nei til fjernvarme er som å si ja til å sløse med energi.

Publisert: