På høy tid med åpning av sam­funnet, de unge rammes for hardt

KRONIKK: Koronadugnaden kan ikke lenger handle om å isolere oss, men om å brette opp ermene og bygge et mer robust hjelpeapparat – fra forebygging til behandling.

Koronatiltakene rammer barn og unge ekstra hardt, barne- og ungdomspsykiatrien har fått en kraftig økning i henvisninger. «Vi behandler jevnlig barn fra tiårsalderen med spiseforstyrrelser», skriver Lotte Hansgaard, psykiater og Ap-politiker i Stavanger.

Debattinnlegg

  • Lotte Hansgaard
    Lotte Hansgaard
    Fraksjonsleder, utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger (Ap); overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Publisert: Publisert:

Jeg tilhører ikke dem som mener at regjeringen – verken den forrige eller nåværende – har tatt «feil» beslutninger rundt koronarestriksjoner. Jeg er imidlertid opptatt av at vi nå forholder oss til den store mengde av forskning som omhandler konsekvensene av selve restriksjonene og nedstengning av samfunnet.

De mest sårbare mest påvirket

Koronakommisjonen, UKOM og Ungdataundersøkelsen er kun eksempler på de mange og grundige rapportene som slår fast at barn og unges trivsel og psykiske helse har blitt tydelig påvirket av koronarestriksjonene, – og at de som var sårbare fra før, har blitt påvirket mest.

Vi trenger ikke lese lange rapporter for å se hvordan restriksjonene påvirker unge rundt oss, i større eller mindre skala. Hjemme ble guttene i barneskolealder utrygge da smågruppene de ble inndelt i var uten bestevennen og læreren de kjente best. Håndballaget ble halvert, og kampene ble avlyst. Tenåringen føler at hele ungdomstiden som hun hadde så høye forventninger til, har forsvunnet i teamsmøter i morgenkåpe, i stedet for nye vennskap på videregående, russekro og duften av frihet og selvstendighet.

På jobb på BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) ved Universitetssjukehuset i Stavanger opplever vi en kraftig økning i henvisninger, spesielt av alvorlige lidelser som spiseforstyrrelser og psykoselidelser, rus og suicidalitet. Jeg jobber med de yngste barna, og også her henvises flere akutt. Vi behandler jevnlig barn fra tiårsalderen med spiseforstyrrelser.

I kommunale tjenester viser sammen trenden: Henvisninger og hjelpebehov øker.

Glipp av viktig sosial trening

De sykeste barna og ungdommene slåss daglig med et indre kaos av tanker og følelser, som reguleres av ytre rammer og rutiner. Faste tider for måltider og legging. Skole, trening og sosiale aktiviteter. Forutsigbarhet, planer og rutiner virker angstdempende. Å være sammen med andre gir en følelse av å bety noe, av å være likt og av å mestre. Barn og ungdom har gått glipp av viktig sosial trening, som ikke kan veies opp av kontakt via sosiale medier. Ungdom speiler seg i jevnaldrende for aksept, og for å finne ut av hvem de selv er.

Konsekvensene av koronapandemien på unges psykiske helse er utvetydig.

Nå er det vår oppgave å handle, og det er bare å komme i gang.

I Stavanger har vi samme utfordringer på dette området som resten av landet, noe som bekreftes i de to rapportene som Utenforskapskommisjonen, nedsatt av ordføreren, har lagt fram. Vi som lokalpolitikere har begynt det viktige arbeidet med å finne ut av hvilken hjelp barn og unge i Stavanger trenger akkurat nå.

Det dreier seg ikke om mulige, men om reelle skader hos de unge.

Omfattende tiltakspakke

Ved å ta utgangspunkt i eksisterende tilbud, og se på hvilke som bør styrkes og hvilke behov som er udekket, vedtok vi i kommunestyret tiltakspakken «Ka då ittepå».

Tiltakene er ment å avhjelpe et akutt behov nå, men flere tiltak vil også kunne utvides på sikt. I pakken gis midler til ansettelse av 11 miljøveiledere i skolen som skal være lett tilgjengelige for elever og foreldre. PPT styrkes med to stillinger, og Uteseksjonen med to. Skolehelsetjenesten styrkes både med fire psykiatriske sykepleiere og tre psykologstillinger. Ungjobb, som er et forebyggende tiltak hvor målet er å tilby ungdom jobberfaring, styrkes. I tillegg opprettes et ambulant team for barn i alderen 12–18 år. Dette skal være et lavterskeltilbud, uten henvisning, som gir unge mulighet til å få hjelp utenom vanlig arbeidstid – noe ungdom i Stavanger ikke har i dag. Teamet har mulighet til å være oppsøkende, for å hjelpe de unge som gjerne har isolert seg, og strever med å motta mer tradisjonell hjelp som krever at de selv møter på et kontor.

Felles for tiltakene i «Ka då ittepå» er at de skal være lett tilgjengelige og møte de unge der de er, og når de trenger det.

God samhandling mellom forskjellige hjelpetiltak, både innad i kommunen og mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, er også avgjørende.

I Stavanger kommune jobbes det derfor med å etablere en ny virksomhet: Barne- og familiesenteret skal samle og koordinere lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse, samt foreldreveiledningstilbud. Dette er et spennende arbeid som jeg som oppvekstpolitiker har høye forventninger til.

Les også

Stadig flere unge sliter psykisk, ordføreren lover tiltak

Mangel på spesialister

Utfordringene i hjelpeapparatet har blitt tydeligere under pandemien, men eksisterte også før. Vi står ovenfor en langvarig mangel på fagfolk. Vi har over lang tid strevd med å få ansatt blant annet helsesykepleiere i kommunen.

I spesialisthelsetjenesten er det en svært bekymringsfull mangel på – nettopp – spesialister. Og ironisk nok øker mangelen på psykologspesialister ytterligere i BUPA når flere nå tilsettes i kommunen. Det er det samlede helsetilbudet de unge har bruk for, både forebygging i førstelinje og behandling i andre.

Dette må vi jobbe for å løse, for det dreier seg ikke om mulige, men om reelle skader hos de unge. De er ikke rammet hardt av viruset, men av tiltakene for å verne de voksne.

Publisert: