Sykkelsatsing virker

Sykling fører til bedre helse, og politikerne bør legge enda bedre til rette for syklister, mener innsenderen. Her fra Møllegata i Stavanger.

Debattinnlegg

  • Stian E. Lobben
    Stian E. Lobben
    Fastlege, Nytorget Legesenter
Publisert: Publisert:

Mathias Renberg spør meg i sitt siste innlegg: Dersom du hadde to milliarder kroner å bruke på folkehelsetiltak, er det her du ville brukt dem? Altså på sykkelvei.

Svaret er ja.

Begrunnelsen er fortsatt: Det lønner seg.

Hvis vi ser  hva sykdommer som kan forebygges med fysisk aktivitet koster koster samfunnet, fremstår to milliarder som en dråpe i havet. Bare i 2011 kostet diabetesbehandling  4 milliarder. På ett år. Så kan vi legge til kreft, hjertesykdom, overvekt, muskel- og skjellettsykdom osv.

Grunnen til at jeg og Renberg lander på ulike konklusjoner i spørsmålet om hva en sykkelvei er verdt, ser ut til å være at Renberg baserer seg på regnestykker han har funnet på selv. Blant annet brukstall fra før vegen er ferdigstilt. Mens jeg fester større lit til regnestykker fra fagfolk som har satt seg inn i problemstillingen.

Jeg refererte sist til beregninger  gjort av transportøkonomisk institutt som tyder på at sykkelstamveien er en god investering. Jeg kan legge til at helsedirektoratet også anbefaler satsning på sykkelinfrastruktur som et viktig tiltak for å motvirke pandemien av ikke-smittsommesykdommer.

Dersom Renberg fortsatt er redd for at det ikke skal lønne seg med sykkelstamveien, kan han bidra til økt lønnsomhet ved å legge enda bedre til rette for sykling. Flere sykkelveier, sterkere sykkelkultur og økonomiske incentiver for å velge sykkel fremfor bil er det vi trenger.

I København er sykkelreiseandelen nå over 40 prosent. På 1970-tallet var København like bilavhengig som Stavanger. Forskjellen i utvikling er et resultat av målrettet sykkelpolitikk over mange år. Det virker.

Publisert: