Fagsjefen i Helse Vest snur seg vekk

DEBATT: De andre helseregionene har egne traume-enheter, hva har Helse Vest? En fagdirektør som velger å lukke øynene, og et ikke-eksisterende tilbud.

Bunken av henvisninger til psykolog var rett og slett uhåndterbar, men istedenfor å utvide kapasiteten, ble den ene koordinator-stillingen lagt ned. Hvor er logikken i det?

Debattinnlegg

  • Gro Harestad
    Gro Harestad
    Regionansvarlig, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Rogaland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

«Dette gjør vi i Helse Vest med ventelistene», skriver Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest, i et debattinnlegg Aftenbladet 28.5.18. Det var ment som et svar på den kritikken lederen for allmennlegeforeningen i Rogaland, Lars Peter Christersson, rettet mot Helse Vest og den lange ventetiden for å få psykisk helsehjelp i Helse Stavanger (Aftenbladet 22.5.18).

Det jeg leser i Schems innlegg er at de ikke gjør noen ting. Schem gir fastlegene skylden for at Helse Vest sliter med å gi pasientene et behandlingstilbud ved å si at de henviser for mange.

Kapasitet

Hva skal jeg svare når jeg blir spurt om jeg vet om noen psykologer eller behandlere som har har kompetansen til å hjelpe dem med å håndtere skader etter en traumatisk oppvekst? Det er ikke bare én som spør, det er mange. Det er ikke bare meg de spør, mange blir spurt.

Ikke kan jeg svare at de bør søke hjelp ved distriktpsykiatriske sentre (DPS). Der avviser de mer enn 40 prosent av henvisningene, og de har heller ikke særlig kompetanse på komplekse traumer. Helse Vest har ikke traumer særlig høyt på sine prioriteringslister.

Jeg får e-poster, meldinger og telefoner fra både pasienter og pårørende som er frustrerte over at DPS-ene ikke makter å gi dem den traumebehandlingen de har behov for, og krav på etter loven. De forteller også om behandling som ikke virker, som rett og slett gjør dem dårligere. Og jeg tror dem, for jeg har selv kjent på kroppen hva feil behandling gjør med et menneske.

Kompetanse

Det står heller ikke noe om kompetansen til den enkelte avtalespesialisten på listene som Helse Vest har ansvaret for, og derfor er det flere som må velge i blinde. Når man har valgt en avtalespesialist og sender henvisningen, opplever mange pasienter å få den i retur med melding om at de ikke har kapasitet til å sette dem på listen engang. Og er man så heldig å få kommet inn på en venteliste, viser praksis at det ofte tar over ett år får man kommer inn til behandling.

I tillegg har svært få avtalespesialister traumekompetanse, og det i seg selv er bekymringsverdig nå en så stor prosentandel som oppsøker hjelp, har komplekse traumer som underliggende årsak for sine vansker. Dette gir i tillegg mye lidelse for det enkelte menneske og for deres pårørende. Og det koster samfunnet gjennom langtidssykemeldinger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dessuten kan lidelsen bli verre i mangelen av behandling.

Fastlegene og avtalespesialistene har lenge ropt varsku om hvor dårlig psykisk helsevern Helse Stavanger har. De ser den store gruppen av pasienter som ikke får den hjelpen de har lovmessig rett til. Pasienter med komplekse traumer har ikke bare lettere depresjon eller angst, de bærer på en traumatisk historie, ofte fra oppvekst preget av vold, seksuelle overgrep, neglekt eller rus, ofte kombinasjoner av alle disse krenkelsene. Funn i forskning, eksempelvis fra ACE-studien (1998), viser at mange overgrepsutsatte utvikler komplekse fysiske og psykiske helseutfordringer. Disse ble sviktet på det groveste i oppveksten, og de blir sviktet igjen av Helse Vest.

Ser problemet, lukker øynene

Henvisningene til spesialisthelsetjenesten og avtalespesialistene var så mange at Schem valgte å legge ned stillingen som prøvde å koordinere dem. Bunken av henvisninger var rett og slett uhåndterbar, og istedenfor å utvide kapasiteten, ble den ene koordinator-stillingen lagt ned. Hvor er logikken i det?

Helse Vest ser problemet, men prioriterer å lukke øynene.

Schem lukker øynene for en pasientgruppe som ikke har sovet en hel natt i store deler av livet. Schem lukker øynene for mennesker som er så relasjonsskadet at de har vansker med å slippe mennesker nært inn på seg, eller stole på noen i det hele tatt. Schem lukker øynene for de som hver dag vurderer å ta sitt eget liv fordi det livet de har nå inneholder så mange vonde minner at det ikke er til å holde ut.

Hvilket menneskesyn er dette, når det gjelder en pasientgruppe som utgjør 70 prosent av alle som oppsøker psykisk helsehjelp? En pasient er en som oppsøker helsehjelp. Helsevesenet er til for å hjelpe pasienter, ikke for å ignorere deres behov når de blir for store.

Regioner vi liker å sammenligne oss med har et betydelig bedre tilbud innen psykisk helsevern. Oslo har 120 avtalespesialister og Bergen 84, mens Helse Stavanger har 45. De andre helseregionene har egne traume-enheter, hva har Helse Vest? En fagdirektør som velger å lukke øynene og et ikke-eksisterende tilbud.

Riktig traumebehandling hjelper. Man kan aldri gjøre om en vond barndom, men man kan få hjelp til en bedre framtid. Psykisk helse må likestilles med somatisk, også i praksis. Nå må øynene åpnes.

Les også

  1. Legeforeningen: Pasienter står uten tilbud om psykisk helsehjelp

  2. Aftenbladets mener: «Venteliste til psykolog: Vis hva dere gjør, Helse Vest»

  3. Fastleger gir opp å henvise til psykolog

  4. Legeforeningen: Pasienter står uten tilbud om psykisk helsehjelp

  5. Fagdirektør Baard-Christian Schem: «Dette gjør vi i Helse Vest med ventelistene»

  6. Helseminister Høie: − Dette er ikke greit

Publisert:
  1. Psykisk helse
  2. Helse Vest
  3. Helse Stavanger
  4. Psykisk helsevern

Mest lest akkurat nå

  1. 122 nye smittede på Nord-Jæren, 10 inn­lagte på SUS

  2. Hytte nedbrent på Hommersåk

  3. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  4. Speilglatt i gata? Her finner du gratis strøsand

  5. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland

  6. Stavanger har av­slått alle erstat­nings­krav fra tid­ligere barne­verns­barn