HMS-arbeidet i petroleums-næringen må tilpasses nye tider

STORTINGET: Trygghet på arbeidsplassen er avgjørende for olje- og gassbransjens fremtid.

Publisert: Publisert:

I 2017 ble det rapportert 27 alvorlige personskader i petroleumssektoren. Bildet er fra et grunnleggende sikkerhetskurs for offshore-arbeidere. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Hadia Tajik
    Nestleder i Arbeiderpartiet
  • Eigil Knutsen
    Stortingsrepresentant, Ap

Helse, miljø og sikkerhet er olje- og gassbransjens «licence to operate». Et sikkerhetsnivå i verdenstoppen er forutsetningen for å sende titusenvis av arbeidstakere langt ut i havet for å håndtere eksplosive råvarer.

For olje- og gassbransjen i Norge er et verdensledende HMS-nivå både en beskrivelse av dagens tilstand, og et mål om hvordan det skal være i fremtiden. Målet er særlig viktig å holde på i tider preget av kostnadsreduksjoner og omstilling i næringen.

Skyer i horisonten

Spørreundersøkelsen Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), kartlegger HMS-tilstanden i petroleumssektoren. Undersøkelsen er et samarbeid mellom selskapene, myndighetene, bransjeforeningene, fagforeningene og relevante forskningsmiljøer. Svarene fra 2017 inneholder lyspunkter, men også alvorlige utviklingstrekk.

HMS-nivået i petroleumsbransjen er svært høyt, særlig om man ser på storulykkeindikatoren, som både indikerer antall hendelser og skadepotensial. Det er likevel skyer i horisonten. I 2017 var det en økning i alvorlige personskader, og de ansatte rapporterer om et dårligere psykososialt arbeidsmiljø. For Arbeiderpartiet er arbeidstakernes syn viktig, det er de som daglig opplever hvordan situasjonen reelt sett er.

Effekter av nedturen

Under oljenedturen, fra 2013 til 2016, sank antall sysselsatte i petroleumsnæringen med nesten 50.000 personer. Svarene fra arbeidstakerne i RNNP-undersøkelsen viser at nedgangstidene i bransjen har hatt en negativ påvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er kanskje ikke rart at trivselen går ned hvis du går rundt med en konstant bekymring for å miste jobben din.

Men det som kanskje er mer bekymringsfullt er at ansatte som har opplevd omorganisering og nedbemanning tett på kroppen har en høyere risiko for skader, sykefravær og helseplager. Petroleumsbransjen er syklisk og går opp og ned etter oljepris og verdensøkonomi. Nye nedturer vil komme. Arbeiderpartiets mål er at konjunktursvingninger ikke skal påvirke arbeidstakernes arbeidsmiljø negativt.

I 2017 ble det rapportert inn 27 alvorlige personskader fra petroleumsvirksomheten. Det er 27 for mange, og det er svært bekymringsfullt at utviklingen går i gal retning. Vi forventer at regjeringen sammen med partene i næringen går grundig gjennom erfaringer fra hendelsene, og sørger for at alvorlige personskader minimeres ned mot null.

De siste årene har det kommet meldinger om at Petroleumstilsynet mangler nødvendige ressurser for å kunne føre effektive tilsyn. Mange mener også at tilsynet har mistet autoritet gjennom sin dialog- og tillitsbaserte reaksjonsform. Arbeiderpartiet mener Petroleumstilsynet skal bli tydeligere i sin reaksjonsbruk, og sørge for at pålegg til selskapene faktisk blir fulgt opp.

Partssamarbeidet

Den unisone tilbakemeldingen fra både tilsyn og arbeidstakersiden er at partssamarbeidet i petroleumsbransjen er under press. Dette er dårlig nytt for HMS-arbeidet i næringen. Selskaper med godt samarbeidsklima, med reell arbeidstakermedvirkning, skaper bedre helse, miljø og sikkerhet.

Generelt sett fungerer partssamarbeidet godt på konsernnivå i selskapene. Det er i enkeltselskaper og ute på innretningene det meldes om et krevende samarbeid. Tilbakemeldingene går på alt fra manglende medvirkning til press på arbeidstidsordninger. Både selskapene og fagforeningene erkjenner problemet og er klare til å løse utfordringene. Det er nødvendig for å sikre en næring med høy produktivitet og sikkerhet.

Petroleumstilsynet har også avdekket press på vernearbeidet. Flere selskap mangler klare retningslinjer for hvilke oppgaver og ansvar verneombudene skal fylle. Det hevdes at det er satt av mindre tid til vernearbeidet enn tidligere, og at verneombudene involveres for sent i sakene. I likhet med partssamarbeidet er vernearbeidet en viktig faktor for bransjens høye HMS-nivå. Derfor må både myndigheter og selskapene sikre at det er tilstrekkelig med planlagt tid, kompetanse og retningslinjer til å utføre verneombudsarbeidet på en god måte.

Tilpassing til store endringer

Det norske HMS-regimet for petroleumsbransjen er funksjonelt. Det betyr at myndighetene bestemmer hva som skal oppnås, men selskapene bestemmer hvordan. Dette gir en stor frihet i valg av løsninger og er avhengig av tillit mellom partene. I en tid med store endringer i næringen er det særlig viktig å opprettholde et funksjonelt HMS-regelverk, som sikrer innovasjon og nye løsninger samtidig som bransjen er verdensledende innen HMS.

Endringene i olje- og gassbransjen er faktisk mye større enn hva mange av oss landkrabber har fått med oss. Det tas stadig i bruk nye tekniske løsninger, eksisterende infrastruktur utnyttes bedre, oppgaver digitaliseres og ubemannede innretninger øker i omfang. Dette er store endringer bransjen går og skal gå igjennom, og forteller oss at HMS-arbeidet må tilpasses nye tider, til beste for arbeidsfolk på sokkelen og de enorme verdiene de skaper.

Stortinget behandler regjeringens stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten tirsdag 12. juni.

  • (Hadia Tajik, nestleder i Ap og stortingsrepresentant for Rogaland, er medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité. I samme komité er Eigil Knutsen, stortingsrepresentant fra Ap for Hordaland, saksordfører for stortingsmeldingen om HMS i petroleumssektoren. Red.mrk.)

Klikk på lenken nedenfor. Foto: Ingeborg Eliassen

Les også: Midt i Stavanger sentrum døde en 45-åring på jobb i Norges viktigste næring. Dette er historien om dødsfallet verken politiet eller andre myndigheter etterforsket. Og det er historien om tre gutter som mistet pappaen sin.


Klikk på lenken nedenfor.

Les også: I årevis ble norske myndigheter ført bak lyset av det italienske oljeselskapet Eni. Hvordan kunne det skje? Her er historien om hva som skjedde i kulissene da Goliat ble en skandale.


Les også

«NOFO: 40 års innsats for havets skyld»

Publisert: