Tegnekonkurransen er en forfeilet tradisjon

DEBATT: Hvordan skal jeg makte å få fram min mening om Aftenbladets tegnekonkurranse uten å tråkke på både tær og fingre? Jeg mener nemlig at konkurransen aldri burde ha funnet sted.

«Tegning er et fabelaktig kommunikasjons- og uttrykksmiddel. Det er et språk som stimulerer og styrker forestillingsevne og kreativitet», skriver Knut M. Nesse. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Knut M. Nesse
    Knut M. Nesse
    Billedkunstner og pedagog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Jeg vet at den representerer en lang tradisjon. En vond tradisjon for veldig mange. Og en fullstendig forfeilet tradisjon; den legitimerer blant annet at en mengde lærere og elever tilbringer verdifull undervisningstid med forvirrende konkurranse. Forvirrende fordi prosjektet leder svært mange til å tro at barns «flinkhet» til å tegne er noe som lar seg bedømme og måle som om det dreide seg om en høydehoppkonkurranse ...

Jeg mener at både stat og næringsliv taper stort på at tegning ikke forstås og ivaretas som et kreativitetsfremmende språk, men at det misforstås som et fenomen for «spesialister» – født med ekstraordinært talent.

Aldri blitt undervist

Den 2. april 2013 hadde jeg en kronikk i Aftenbladet med overskriften: «Tegning – et genialt universalspråk». Der forsøkte jeg å peke på de viktigste årsakene til at de aller fleste nordmenn over 12-14 år sier at de «ikke kan tegne en rett strek». Grunnen til dette er at de praktisk talt aldri har opplevd å bli undervist i tegning på samme systematiske måte som det undervises i andre språk. Frem til 12–14-årsalderen driver de fleste barn gladelig med tegning, fordi det er et naturlig uttrykksmiddel som de forsøker å mestre på ulike vis. Når de blir 12–14 år, blir ambisjonene større enn ferdighetene, og de unge slutter å tegne. De syns ikke de er flinke nok. Det finnes knapt fag og lærere som kan lose dem videre.

«Alle med normal øye/hånd-koordinasjon kan lære å tegne på et greit nivå», skriver Nesse. Foto: Tegning: Knut M. Nesse

Tegning er et fabelaktig kommunikasjons- og uttrykksmiddel. Det er et språk som stimulerer og styrker forestillingsevne og kreativitet. Det kan brukes der andre språk ikke strekker til – og på tvers av profesjoner og kulturer. Det er av enorm nytteverdi når noe skal visualiseres og forklares. Som jeg nevnte i min kronikk i 2013: «Hva hadde vi visst om Leonardo da Vinci (1452-1519) hvis det ikke var for tegningene han etterlot seg?»

Kreativitets- og kommunikasjonsløft

Jeg mener at både stat og næringsliv taper stort på at tegning ikke forstås og ivaretas som et kreativitetsfremmende språk, men at det misforstås som et fenomen for «spesialister» – født med ekstraordinært talent. Alle med normal øye/hånd-koordinasjon kan lære å tegne på et greit nivå. Ved å realisere denne muligheten ville samfunnet blitt tilført et stort aktivum i form av et generelt kreativitets- og kommunikasjonsløft.

Nå har Aftenbladet avholdt årets tegnekonkurranse. Antallet innsendte bidrag var 16.000. Én ble utropt som vinner, 99 ble premiert og 15.900 barn og unge tapte. Jeg sliter med å finne så mye som et snev fornuft i denne tradisjonen. Den representerer absolutt alt jeg mener er feil og ødeleggende med måten vi forholder oss til fenomenet tegning på. Tegning er ikke et konkurransefenomen for unge mennesker! På samme måte som det å skrive, er det å tegne en kulturell prestasjon – ikke en biologisk prestasjon.

Må utvikles

Tegneprestasjoner skal ikke forsøkes målt slik man måler høydehopp. Evnen til å tegne må utvikles slik at interessen ikke brutalt og totalt opphører hos nesten alle rundt 14-årsdagen, men slik at tegning kan bli et naturlig uttrykksmiddel, som kan være til nytte og glede gjennom hele livet.

Les også

  1. Hanna (13) vant Aftenbladets tegnekonkurranse med et nødskrik

  2. 16.000 juletegninger er nå vurdert: - Det er gledelig å se hvordan tegnegleden skinner gjennom

  3. Aftenbladets juletegninger

  4. Tegning - et genialt universalspråk

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Han har fått sekser på sekser – nå trenger han større lokaler

  2. – Enklere å forholde seg til fullstendig nedstengning

  3. Marit Bjørgen mistet motivasjonen rett etter at hun la opp. Så kom en SMS som skulle endre alt

  4. Hun sa opp bankjobben, solgte huset og flyttet til en gresk øy

  5. Sikret seg huset før visning – etter ett år på boligjakt

  6. Gjert Ingebrigtsen om verdensrekord: – Ikke ønskelig i denne settingen