Omdals juleevangelium om arvesynd og «arvegodthet» er feil

TEOLOGI: Julebudskapet er ikke en fortelling om alle som gjorde godt mot Jesus. Julefortellingen er en fortelling om Jesus som gjorde godt mot oss.

Publisert: Publisert:

Dersom mennesket bare hadde vært godt, og all ondskap bare kunne blitt forklart ved ytre omstendigheter, hadde dette vært gode nyheter. Men vi er ikke bare gode. I vår natur ligger det også en tilbøyelighet til å gjøre ondt. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

Asbjørn Berland
Teolog, Nærbø

I sin Fripenn-kommentar 23. desember hevder Sven Egil Omdal at forskning viser at mennesket er bærere av «arvegodhet», ikke arvesynd. Det bemerkelsesverdige ved Omdals tekst er at han gir inntrykk av at tradisjonell kristen lære er at mennesket bare er bærere av arvesynden, og at det at mennesket også er godt er noe først moderne forskning først har oppdaget. Begge deler er naturligvis feil.

Godt kjent i to tusen år

Innen kristen teologi har det alltid også blitt lagt vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde, og dermed har i seg et gudegitt potensial til å gjøre det gode. Nesten to tusen år før Omdal lærte av tyske forskere at mennesket har en indre tendens til å gjøre godt, skrev Paulus det samme. I Romerbrevet 2:14 skrev apostelen om at hedningene av naturen gjør det loven sier, og at lovens krav står i alles hjerter. Det som ut fra kristen tanke blir regnet som godt, er altså noe som Gud har lagt i menneskets indre, og dermed ser vi at alle mennesker ofte gjør gode handlinger.

Tyske evolusjonsforskere finner sikkert ut mye interessant. Men noe av det minst interessante de kunne komme frem til var det menneskeheten har visst i flere tusen år.

I motsetning til Omdals artikkel, er Bibelens fremstilling av mennesket nyansert. Mennesket er både godt og ondt. Derfor kaller for eksempel Jesus sine disipler for «onde» (Matt 7:11), samtidig som han forventer at hans disipler skal være preget av en sterk kjærlighet til andre (Matt 22:39). Omdal påpeker at små barn kan vise godhet uten at de er blitt opplært til det. Det er jo helt riktig, men på motsatt side kan jo også små barn gjøre onde ting uten at de er blitt opplært til det.

Les også

Ateisten Aslak Sira Myhres tro på det gode

Det er blitt sagt at den kristne læren om arvesynden er den eneste doktrinen som kan bevises empirisk.

Lett å observere

Dersom vi er biologisk utstyrt med «arvegodhet», og ikke arvesynd, slik Omdal hevder, skulle en ha forventet aldri å oppleve skubbing og krangling i småbarnsavdelingen i barnehagen. Skubbing og krangling er tvert imot en del av hverdagen for små barn. Dermed er små barn like mye utstyrt med arvesynd som med «arvegodhet», som Omdal kaller det.

Det er blitt sagt at den kristne læren om arvesynden er den eneste doktrinen som kan bevises empirisk, noe svært mange ikke-kristne også vil erkjenne. Dersom vi bare hadde vært gode, og ikke også onde, hadde vi hatt store problemer med å forklare hvorfor vi mennesker gjør så mye ondt. Selv mennesker vokst opp i svært vennlige og kjærlige miljø gjør onde ting.

Fordi vi ikke bare er gode, har vi behov for tilgivelse.

Nødvendig erkjennelse

Nettopp fordi vi ikke bare er gode, men også onde, har vi alle behov for juleevangeliet. Men det vi trenger er ikke et juleevangelium som Omdal forfekter. For i hans verden er det gode budskap at det er typisk menneskelig å være god, og dette blir eksemplifisert gjennom alle som gjorde gode gjerninger i møte med Jesus, Maria og Josef.

Dersom mennesket bare hadde vært godt, og all ondskap bare kunne blitt forklart ved ytre omstendigheter, hadde dette vært gode nyheter. Men vi er ikke bare gode. I vår natur ligger det også en tilbøyelighet til å gjøre ondt. Erkjenner man ikke denne onde tilbøyeligheten, er man ute av stand til å forklare ondskap. Man er også ute av stand til å erkjenne ens behov for juleevangeliet.

Julebudskapet er ikke en fortelling om alle som gjorde godt mot Jesus. Julefortellingen er en fortelling om Jesus som gjorde godt mot oss. Fordi vi ikke bare er gode, har vi behov for tilgivelse. Vi sliter alle med dårlig samvittighet. Det hjelper ikke å bortforklare dette med at en egentlig er god. Det som hjelper, er å være ærlig og erkjenne at ondskapen finnes i en selv, og sette sitt håp til ham som ikke bar på ondskap, men viste oss hva kjærlighet faktisk er; å ofre seg for andre.

Les også

Omdals siste Fripenn-kommentar: «Glem arvesynden, vi er født gode!»

Les også

Finnes genuint onde mennesker?

Les også

Nazismen – både ideologi og livssyn

Publisert: