Mer demokratisk kontroll over kraftspørsmål

DEBATT: Kraftfylka mener energi- og miljøoppgaver må komme under demokratisk kontroll på regionalt nivå, slik at beslutninger tas nærmere befolkningen og i et mer helhetlig regionalt perspektiv.

Publisert: Publisert:

«Fylkeskommunene skal utrede og avgjøre saker som krever regionalt politisk skjønn. Dette prinsippet gir sterkere lokalt demokrati og mer helhetlig næringsutvikling regionalt», skriver Niklas Kalvø Tessem. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Niklas Kalvø Tessem
    Daglig leder i Kraftfylka
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på flytting av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Ekspertutvalget ble satt ned i forbindelse med regionreformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni 2017.

Får flere oppgaver

Reformen fører til at det blir 11 fylkeskommuner fra 1.1.2020. En naturlig konsekvens av større fylkeskommuner må være at de får flere oppgaver. På den måten fylles reformen med innhold. Intensjonen i reformen var å gjøre fylkeskommunene sterkere, slik at de kan ta en større rolle innen regional samfunnsutvikling. Dette er de i dag klare for å gjøre.

Det er naturlig at fylkestinget i større grad vedtar enkeltsaker innen energi- og miljøspørsmål.

Fylkeskommunene lager regionale planer innen en rekke samfunnsområder. Energi- og klimasaker er både areal- og næringsutvikling, og hører derfor naturlig inn under de regionale planene. Derfor må disse planene bli langt mer forpliktende. Det må være et sterkere samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune tidlig i fasen, for eksempel gjennom bindende avtaler. Det vil gjøre at de regionale planene som vedtas er sterkere forankret i oppfølgingen.

Les også

Staten fratar lokale myndigheter verdiskapning

Styrk fylkestingenes rolle

Fylkeskommunene bør fungere som et nav som trekker inn nødvendig kompetanse fra statlige og andre relevante aktører, for deretter å demokratisk vedta de regionale planene. Dersom man også styrker forpliktelsen til å følge de regionale planene, blir fylkestingene i langt større grad viktige demokratiske arenaer, hvor innbyggerne i fylket kan bestemme egen næringsutvikling.

Det er naturlig at fylkestinget i større grad vedtar enkeltsaker innen energi- og miljøspørsmål. Dette gjelder blant annet mindre kraftkonsesjoner, vern av sårbare områder, vannforvaltning og en rekke andre viktige samfunnsoppgaver. På den måten kan fylkeskommunene selv følge opp de regionale planene, og se helheten i planleggingen i fylket.

Regionalt politisk skjønn

Staten er fragmentert i ulike direktorater og organer på regionalt nivå. Statens oppgave må være å ta seg av kontroll og tilsyn, og komme med nasjonale retningslinjer. Fylkeskommunene skal utrede og avgjøre saker som krever regionalt politisk skjønn. Dette prinsippet gir sterkere lokalt demokrati og mer helhetlig næringsutvikling regionalt.

Fylkeskommunene er fremadrettede og ser behovene for samfunnsutvikling i sitt område. De satser på fornybart drivstoff i transportnæringen, fornybare skolebygg, hydrogen og mange andre tiltak som gjør fylkeskommunene til spennende arenaer for fremtiden. Nå må de få den demokratiske forankringen som innbyggerne fortjener.

Publisert:

Les også

  1. Ønsker en rettferdig fordeling av kraftinntekter og nettleie

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne i 70-årene døde etter badeulykke ved Mandal

  2. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  3. Trafikken går som normalt igjen på E39

  4. Slik sjekker du om barnet ditt kan gå i barnehagen eller på skolen

  5. I november kan du ta selvkjørende buss i Stavanger sentrum

  6. Beskjeden fra legen fikk Thore (56) til å endre livsstil. Slik unngikk han diabetes.

  1. Debatt
  2. Regionreform