Befolkningsundersøkelse: Bomringene ser ut til å gi 10 prosent færre biler på veiene

KRONIKK: En undersøkelse viser at 58.000 yrkesaktive blir påvirket av de nye bomringene. 87.000 yrkesaktive blir ikke berørt. 49 prosent av de berørte svarer at de vil fortsette å kjøre vanlig bil, 37 prosent vil gå over til kollektivtrafikk eller elbil.

Publisert:

Legges den ferske befolkningsundersøkelsen til grunn, kan vi anslå at klimagassutslippet blir redusert både på grunn av vesentlig høyere elbil-andel og færre vanlige biler. Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Stian Brosvik Bayer
    Seniorforsker, NORCE, Norwegian Research Center (tidl. IRIS)
  • Einar Leknes
    Direktør, Norce, Norwegian Research Center (tidl. IRIS)
  • Daniela Müller-Eie
    Førsteamanuensis i byutvikling ved UiS

I debatten om bomringene og rushtidsavgiften på Nord-Jæren glemmes det ofte at bomringene er virkemidler for å oppnå bedre framkommelighet på veiene og for å redusere klimagassutslipp forårsaket av personbiltrafikk. I denne sammenheng er to spørsmål avgjørende:

  • Hvordan vil bomringene påvirke reisemiddelvalg?
  • Vil bomringene faktisk bedre framkommeligheten og redusere klimagassutslippene?

Dagens reisemønster til/fra arbeid

I en representativ befolkningsundersøkelse (2619 respondenter over 18 år, hvorav 1761 yrkesaktive) i åtte kommuner (Jæren, minus Hå, pluss Rennesøy) oppgir 56 prosent av respondentene at bil oftest ble benyttet som reisemiddel til arbeid i perioden mars til juni, mens 22 prosent gikk eller syklet, 12 prosent reiste med buss eller tog, 6 prosent kjørte elbil og 4 prosent moped eller annet. Dette representerer 150.000 yrkesaktive.

Transportmiddelvalget varierer mellom de forskjellige kommunene, der Stavanger har betydelig lavere bilandel med 46 prosent, mens Sola har 12 prosent elbi-andel.

Hvem berøres av bomringene?

Befolkningen vil bli påvirket på forskjellig måter av bomringene. De som kjører vanlig bil til jobb, ble spurt om de betaler bompenger i dag og om de må betale etter de nye bomringene er innført. Utvalget som har svart, tilsvarer 84.000 yrkesaktive. 11 prosent, tilsvarende 10.000, visste ikke/svarte ikke om de ble berørt av de nye bomringenen.

31 prosent av bilistene (23 prosent + 8 prosent) svarte at de ikke må betale bompenger for å kjøre på jobb etter at de nye bomringene er innført.

23 prosent av bilistene (9 prosent + 14 prosent) som ikke betale per i dag, må betale etter innføringen av bomringen. Her er det størst andel i Stavanger, etterfulgt av Sandnes og Sola. I de øvrige kommunene vil de som ikke betaler i dag, heller ikke betale etter innføringen.

32 prosent betaler én vei nå og må betale to veier etter innføringen av bomringene. Andelen er klart størst i Sandnes. 14 prosent betaler én vei i dag og må fortsatt betale én vei etter den nye bomringen er innført.

Bompengeringen fører til størst endring for de yrkesaktive i Stavanger. Dette henger sammen med at 60 prosent av de som kjører bil til/fra arbeid og er bosatt i Stavanger, ikke betaler bompenger i dag. Få vil få redusert bompengeinnbetaling (3 prosent), og mange som ikke betalte før, må nå betale én (15 prosent) eller begge veier (25 prosent).

Gruppen som påvirkes av bomringen, er beregnet til å utgjøre 58.000 yrkesaktive. Inkluderer man alle trafikantgrupper, er det med andre ord hele 87.000 personer som ikke blir direkte berørt av bomringene i forbindelse med reise til og fra jobb.

Hvordan vil bilistene tilpasse seg bomringene?

I undersøkelsen ble alle som nå kjører bil til jobb, og som vil måtte betale bompengeavgift ved samme reisemiddelvalg som i dag (tilsvarer 58.000 yrkesaktive), spurt hvordan de kommer til å tilpasse seg den nye bomringen. 49 prosent vil fortsette med å kjøre bil i samme omfang som i dag, 22 prosent oppgir at de vil bytte transportmiddel til sykkel/kollektiv/bilpassasjer, mens 15 prosent oppgir at de vil skaffe seg elbil som tilpasning til den nye bomringen.

Få (3 prosent) oppgir at de vil bytte bo- eller arbeidssted. Kun 1 prosent vil redusere antall dager de reiser til arbeid. 10 prosent svarer at de ikke vet eller ikke ønsker å svare.

Økonomiske virkemidler ser ut til å påvirke reiseatferd på forskjellig vis

Undersøkelsen viser at både kommunetilhørighet og størrelsen på den ekstra avgiften har betydning for valg av tilpasning. I tillegg viser svarene at kvinner i større grad enn menn velger å endre fra bil til andre alternativer. De med utdannelse ut over videregående skole oppgir i større grad at de vil endre reiseatferd enn de uten. Husholdningenes inntektsnivå ser ut til å ha mindre betydning for endring av reisevaner.

Les også

Intervju om undersøkelsen: 37 prosent av bilistene sier de vil velge vekk fossilbilen til jobb

Effekten på framkommelighet og klimagassutslipp

Et sentralt spørsmål ved innføring av bompenger i norske byer dreier seg om virkemiddelets effekt? Mye forskning (inklusive denne undersøkelsen) tilsier at økonomiske insentiver, eller «pisk», er en av de mest effektive måter å endre reisevaner, mens positive insentiver, «gulrot», har mindre effekt.

Legges befolkningsundersøkelsen til grunn, kan vi anslå at det blir om lag 10 prosent færre biler på vei til/fra jobb, noe som vil ha stor betydning for framkommeligheten. Klimagassutslippet fra dagens arbeidsreiser med bil blir redusert både på grunn av vesentlig høyere elbil-andel og færre biler. Disse resultatene tyder på at bomringene vil være et godt virkemiddel for bymiljøpakkens målsetting om null vekst i personbiltrafikk i storbyområdet og redusert utslipp av klimagasser.

Men erfaringer fra andre studier viser også at hva respondentene sier de kommer til å gjøre og hva de faktisk gjør, ofte avviker betydelig. Som forskere ser vi derfor fram til å undersøke befolknings reelle tilpasning både til bompengeringen og andre virkemidler i bymiljøpakken.

Les også

Bomringer og rushtidsavgift fører til nye reisevaner

Les også

Makt-trio hevder Pål Morten Borgli argumenterte ivrig for mest mulig økning av bompengene

Les også

Debatt: «Cruiseskipene svir av hele miljøbesparelsen»

Les også

Faktisk.no: Hvem bestemmer om vi skal betale bompenger?


Les også

Den lange veien fram til bomvedtaket − en oversikt

Publisert: