Helseskadelig arbeidsmiljø for barna våre

DEBATT: 20. mai skrev jeg et Facebook-innlegg som startet slik: «Det er nok nå! Jeg har for mange venner med barn som hver dag kommer hjem fra skolen og føler seg mislykket, som blir deprimerte og stressa pga. alt for stor arbeidsbelastning og uklare mål i skolen».

– Det som har økt i Norge, er ikke PISA-resultatene, men antall stressa, syke og mistilpassede barn, skriver Irene Bergljot Dahle.

Debattinnlegg

  • Irene Bergljot Dahle
    Irene Bergljot Dahle
    Sosialantropolog, Stavanger
Publisert: Publisert:
Les også

LES OGSÅ: Det er nok nå! Skolen må endre kurs

Les også

LES OGSÅ: Irene Dahles innlegg tar av på Facebook: - Det er nok nå! Skoleungdom føler seg mislykket.

Les også

LES OGSÅ: Leder av Utdanningsforbundet i Rogaland: - Vi har sett oss blinde på karakterer

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg la ved en lekse, «brødleksa», som et eksempel. Brødleksa inneholdt så mange mål og delmål, og så store krav til dokumentasjon og analyse, at det kunne ta motet fra de fleste. Brødleksa er dessverre ikke unik. Det er mange slike lekser, og totalbelastningen blir for mange alt for stor. Vi vet at manglende mestring over tid er den viktigste årsaken til angst og depresjon.

Ikke alene

Det tok av! Facebookinnlegget ble delt og likt tusenvis av ganger. Jeg fikk mange personlige meldinger fra foreldre som takket meg for å ha tatt opp dette temaet. De fikk en bekreftelse på at barnet deres ikke er alene om å ha problemer med å mestre dagens skole.

Store mørketall

I et innlegg i Aftenbladet 7. juni diskuterer Solveig G. Sandelson resultater fra et forskningsprosjekt gjennomført av forskningsinstitusjonen NOVA. Det fremkommer her at det er en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom. 66 prosent av jentene og 45 prosent av guttene svarer at de ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeidet. Over halvparten av jentene i 10. klasse i Oslo oppga at de hadde psykiske helseplager, og at skolepress var den viktigste årsaken. Det er flere jenter enn gutter som oppgir psykiske plager, men her tror jeg det er store mørketall. Vi vet at det er flere gutter enn jenter som dropper ut av skolen, eller som «gir faen».

Hadde en arbeidsplass fått tilsvarende resultater fra kartlegginger, så hadde antageligvis arbeidsgiver fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å ordne opp!

Det fremkommer i NOVAs forskning at ungdommene har en opplevelse av at dersom de ikke fikser skolen og får gode resultater, så er «alt ødelagt», uten at de klarer å sette ord på hva dette «alt» er. Hvordan har vi, som samfunn, klart å gi 13-15 åringer denne opplevelsen av at alt kan bli ødelagt dersom de ikke lever opp til alle krav nå?
Hadde en arbeidsplass fått tilsvarende resultater fra kartlegginger, så hadde antageligvis arbeidsgiver fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å ordne opp!

Helseskadelig arbeidsmiljø

Vi utsetter ungdom for et helseskadelig arbeidsmiljø, som ut fra arbeidsmiljøloven hadde vært forbudt for voksne. Det som har økt i Norge, er ikke PISA-resultatene, men antall stressa, syke og mistilpassede barn.

Jeg tror det er flere årsaker til denne skremmende utviklingen:

  • 1. Teoretisering av skolen. Vi har fått en skole som i stor grad er prosjektstyrt og som stiller høye krav til modenhet, egenledelse og til elevenes evne til å analysere. Jenter er modnere enn gutter, og elever født tidlig på året, er modnere enn de som er født sent.
  • 2. Ekstrem målstyring. Lærere må dokumentere sin karakterfastsettelse ut fra måloppnåelse på utallige, detaljerte og ambisiøse mål – med mange vurderingssituasjoner for elevene som konsekvens. De mange mål og vurderingskriterier formidles også til elevene, noe jeg tror bare øker følelsen av maktesløshet hos mange elever. For de elevene som fikser regimet, tror jeg de detaljerte målkravene bidrar til en ytrestyrt og lite kreativ læring.
  • 3. Høye forventninger til foreldrene. Slik det fungerer i dag så får barn og unge med seg lekser hjem som i stor grad favoriserer de som har ressurssterke foreldre. «Jeg fikk sekser», sa en mor til meg etter å ha hjulpet til med brødleksa. Hun sa det riktignok med glimt i øyet.
  • 4. Høy arbeidsbelastning. Det kan være store og omfattende oppgaver og hyppige evalueringer i flere fag. Problemer er at det ikke alltid er styring på om totalen av oppgaver innebærer for stor arbeidsbelastning.

Hva må gjøres?

Det viktigste nå, tror jeg, er at politikere av alle farger ser at vi har et stort strukturelt problem. Det handler ikke bare om barn med spesielle utfordringer. Ja, vi skal selvfølgelig styrke tilrettelegging for enkeltelever og PPT skal i mange tilfeller trekkes inn. Men, vi må innse at årsaken til problemene vi nå ser, ligger på et strukturelt nivå.

Vi utsetter mange barn for et svært helseskadelig arbeidsmiljø, et arbeidsmiljø som ikke bidrar til læringsglede, snarere tvert imot. Jeg håper ikke at de politiske partiene går i skyttergravene og skylder på hverandre for situasjonen vi har havnet i. Det haster med endring!

Les også

  1. Skulepresset er verst

  2. Det handler om respekt for lærerne

  3. Det er nok nå! Skolen må endre kurs

  4. Politikere krever svar om leksepraksis

  5. Skolen skal være for alle

  6. Tips til Torstein (Ap): Ting å ta vekk

  7. Ting Torstein vil ta vekk

  8. Skolen er på vei mot et kontroll- og styringsregime

  9. Vi må finna ut av det med gutane

Publisert:
  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Undervisning
  4. Arbeidsmiljø

Mest lest akkurat nå

  1. Utdrikningslag skapte panikk i Stavanger sentrum: – Noen rister det av seg, mens andre kan slite over tid

  2. 18-åring døde etter sammenstøt mellom båt og vannscooter

  3. Beruset mann truet betjening på pizzarestaurant

  4. Fikk flere meldinger om uforsvarlig kjøring på Trones

  5. Oppsiktsvekkende Haaland-tall: - Det er veldig lite

  6. Vikings stortalent scoret to i snuoperasjon